Regjeringen vil ha en friskere befolkning – men de store strukturelle investeringene i helsefremming og forebygging uteblir

1. Ingen sunn skatteveksling

Folkehelseforeningen har bedt om en sunn skatteveksling: avgift på tilsatt sukker kombinert med tiltak som gjør fisk, frukt, bær og grønnsaker billigere.

Regjeringen viderefører den eksisterende særavgiften på sukker, men foreslår ikke en gradert avgift på tilsatt sukker eller lavere avgifter på sunne matvarer. Samtidig videreføres flere mindre kostholdstiltak, blant annet skolefrukt, Matjungelen og Fiskesprell.

Pris er et viktig strukturelt virkemiddel. Skal vi redusere kostholdsrelatert sykdom og sosial ulikhet, må det bli lettere og billigere å velge sunt.

Vår vurdering: Kravet er ikke fulgt opp.

2. De første 1000 dagene løftes – men hjemmebesøksprogrammet mangler

Vi har bedt regjeringen følge opp Stortingets vedtak om å prøve ut et universelt hjemmebesøksprogram for førstegangsforeldre i minst ti kommuner, samtidig som helsestasjonstjenesten styrkes.

Regjeringen løfter fram de første 1000 dagene og betydningen av universelle tiltak og tidlig innsats. Det er positivt. Det nye Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge styrkes til over én milliard kroner og skal gi kommunene større mulighet til å prioritere forebyggende innsats på tvers av tjenester.

Men mye av pengene er flyttet fra eksisterende tilskuddsordninger. Midlene som tidligere var øremerket helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår nå i en større pott som også skal finansiere tiltak innen blant annet barnehage, skole, NAV og barnevern.

Vi finner heller ikke det konkrete prøveprosjektet med et universelt hjemmebesøksprogram som Stortinget har bedt om.

Vi støtter en helhetlig og tverrsektoriell satsing på forebygging. Samtidig må vi sikre at helsestasjonstjenesten faktisk styrkes, og at gode intensjoner om de første 1000 dagene omsettes i konkrete tiltak.

Vår vurdering: Intensjonen er delvis fulgt opp, men ikke det konkrete kravet.

3. Fortsatt ingen gratis skolemat

Folkehelseforeningen har bedt om oppstart av en gradvis innføring av gratis og sunn skolemat for alle elever.

Dette finner vi ikke i statsbudsjettet. Regjeringen viderefører 21 millioner kroner til skolefrukt, men det foreslås verken oppstartsbevilgning eller en plan for innføring av gratis skolemat.

Et sunt skolemåltid er et universelt tiltak som når barn på tvers av sosial bakgrunn. Det kan bidra til bedre kosthold og læringsmiljø og samtidig redusere sosial ulikhet.

Vår vurdering: Kravet er ikke fulgt opp.

4. Mer fysisk aktivitet i skolen – men fortsatt ikke én time daglig

Her ser vi en viss bevegelse i riktig retning.

Regjeringen erkjenner selv at aktivitetsnivået er for lavt, at det faller gjennom ungdomstiden og at det finnes betydelige sosiale forskjeller. Regjeringen vil også utvikle en mer praktisk, variert og fysisk aktiv skolehverdag, og varsler større vekt på lek og fysisk aktivitet for de yngste elevene.

Det er positivt. Men Stortingets vedtak om å sikre elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag blir fortsatt ikke gjennomført.

Når regjeringen selv konstaterer at dagens innsats ikke gir gode nok resultater, mener vi tiden er inne for et universelt grep. Alle barn bør få mulighet til daglig fysisk aktivitet, uavhengig av hvilken skole eller kommune de bor i.

Vår vurdering: Positiv bevegelse, men kravet er ikke gjennomført.

5. Gode enkelttiltak – men ingen nasjonal kvalitetssikring

Vi har bedt om en nasjonal ordning for kvalitetssikring av helsefremmende barnehager og skoler. Mye av grunnlaget finnes allerede i lovverk, rammeplaner, læreplaner og forskriften om helse og miljø i barnehager og skoler. Utfordringen er å sikre at intensjonene faktisk blir gjennomført.

I budsjettet finner vi flere relevante tiltak. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har blant annet utviklet en felles kompetansepakke om folkehelse og livsmestring som skal tas i bruk i skolen i 2027. Regjeringen viderefører også tiltak innen psykisk helse i skolen.

Dette er positivt, men enkeltstående kompetansetiltak sikrer ikke helsefremmende praksis i alle barnehager og skoler.

Vi savner fortsatt en nasjonal struktur som sikrer at eksisterende krav til blant annet fysisk og psykisk helse, mat, aktivitet, miljø, medvirkning og inkludering faktisk følges opp over hele landet.

Vår vurdering: Flere relevante tiltak, men selve kravet er ikke fulgt opp.

6. Trygg digital oppvekst – her går regjeringen i riktig retning

På ett område er samsvaret mellom våre krav og regjeringens politikk betydelig større.

Folkehelseforeningen har bedt om sterkere regulering av barns tilgang til helseskadelig innhold, algoritmer og kommersielle interesser. Ansvaret for barns digitale oppvekst kan ikke legges på barn og foreldre alene.

Regjeringen følger opp stortingsmeldingen Trygg oppvekst i et digitalt samfunn og arbeider blant annet med lovfestet aldersgrense for sosiale medier og aldersverifisering. Regjeringen arbeider også nasjonalt og gjennom EU/EØS med regulering av manipulerende og avhengighetsskapende design, markedsføring og andre mekanismer som kan skade barn.

Dette er en viktig dreining fra å regulere barnas skjermbruk til også å regulere aktørene som utformer og tjener penger på de digitale miljøene.

Mye gjenstår før tiltakene er gjennomført, men retningen er riktig.

Vår vurdering: Kravet er i betydelig grad fulgt opp politisk, men gjennomføringen gjenstår.

Vi deler problembeskrivelsen – men savner de strukturelle grepene

Gjennomgangen viser at regjeringen og Folkehelseforeningen på mange områder deler problembeskrivelsen. Regjeringen løfter fram sosial ulikhet, de første 1000 dagene, fysisk aktivitet, sunt kosthold, psykisk helse og trygg digital oppvekst. Målet om «en friskere befolkning» står sentralt i helsebudsjettet.

Men når vi ser etter de universelle og strukturelle virkemidlene, er avstanden større.

Gratis skolemat innføres ikke. Stortingets vedtak om én time fysisk aktivitet gjennomføres ikke. Det kommer ingen sunn skatteveksling. Det universelle hjemmebesøksprogrammet mangler. Og vi får ingen nasjonal kvalitetssikring av helsefremmende barnehager og skoler.

Samtidig klassifiseres bare rundt 3 prosent av Norges samlede helseutgifter som forebygging og helsefremmende arbeid. Dette tallet må tolkes med varsomhet: Det omfatter blant annet vaksinasjon og annen medisinsk forebygging, mens viktige folkehelsetiltak finansieres gjennom andre sektorer og derfor ikke nødvendigvis telles med. Likevel illustrerer det en grunnleggende utfordring: Vi bruker store ressurser på å behandle sykdom, men har langt dårligere oversikt over – og kanskje også for liten oppmerksomhet på – hvor mye vi faktisk investerer i å fremme helse og forebygge at sykdom oppstår.

Helse skapes først og fremst der mennesker lever livene sine – i familien, barnehagen, skolen, arbeidslivet og lokalsamfunnet. Skal vi lykkes med å møte framtidens helse- og velferdsutfordringer, må helsefremming og forebygging derfor være en investering på tvers av hele statsbudsjettet.

Folkehelsetiltak er ikke bare en utgift. Det er en investering i helse, livskvalitet og samfunnets bærekraft.