Unge på nye veier: Rus, rettferdighet og politikk – kunnskap og politisk debatt på Stortinget
Publisert 15. mai 2025
Som en del av European Public Health Week (EUPHW) 2025 markerer Folkehelseforeningens oppkjøring mot European Public Health Conference som skal arrangeres i Oslo i 2028 med fagseminarer og politisk debatt på Stortinget.
Ved å løfte frem ungdomsperspektiver, politisk dialog og ny forskning om rusmidler, ønsker vi å bidra til en inkluderende folkehelsedebatt i forkant av Europas viktigste folkehelsekonferanse.
Ungdom drikker mindre – men ulikhetene øker
Professor Willy Pedersen,
en av Norges fremste rusforskere, delte sterke funn under et innlegg på Stortinget 15. mai: Andelen ungdom som drikker seg fulle, har stupt de siste 20 årene. Nå oppgir nesten 40 % av 18–19-åringer at de aldri har vært beruset. Det er en kraftig forbedring – og det gjelder over hele landet.
Men bak de gode tallene skjuler det seg store sosiale forskjeller. Unge fra vestkanten i Oslo – med høy inntekt og trygge rammer – bruker kanskje like mye rusmidler, men får sjeldnere alvorlige konsekvenser. På østkanten, der flere vokser opp i pressede økonomiske og sosiale situasjoner, kan en rusrelatert hendelse raskere få alvorlige følger: politiinnblanding, helseproblemer, straff.
Med andre ord: Samme handling kan føre til svært ulike utfall, avhengig av hvor du bor og hvem du er.
Cannabis og klasseskille
Cannabisbruk er et tydelig eksempel. På vestkanten uttrykkes det i dag bekymring for hvordan ungdom roter seg inn i miljøer med cannabis – ofte uten at det får noen større konsekvenser. Men på østkanten kan det samme føre til bøter, rulleblad og ekskludering fra skole eller arbeid.
Pedersen pekte på dette som et eksempel på at ruspolitikken – slik den praktiseres – kan bidra til å forsterke ulikhet. Mens enkelte ungdommer får hjelp, får andre straff. Og mange ungdommer skjønner ikke hvorfor det er lov å kjøpe alkohol på butikken, men ulovlig å røyke hasj på fest.
Hva sier politikerne?
Under dialogmøtet svarte representanter fra Arbeiderpartiet ved Tove Elise Madland. Senterpartiet ved Kjersti Toppe og Miljøpartiet og Miljøpartiet De Grønne ved Kristoffer Robin Haug på spørsmål fra som ungdomsråd fra hele landet hadde sendt inn. Her er noe av det som kom fram:
Alle partiene er enige om at stress og prestasjonspress er reelle utfordringer, og at rusmiddelbruk kan være en måte å håndtere det på.
Arbeiderpartiet vil styrke skolen og helsesykepleiere, og holde fast på forbud – men med mer hjelp, mindre straff.
MDG mener rusbruk ikke bør være straffbart og ønsker mer kunnskapsbasert informasjon og rusmiddeltesting.
Senterpartiet vil ikke normalisere rusbruk og ønsker å skape robuste ungdom gjennom fellesskap og forebygging.
Når det gjelder forskjellsbehandling i straff, mente Senterpartiet at unge bør behandles annerledes enn voksne. Arbeiderpartiet la vekt på hjelp fremfor straff, mens MDG mente selve brukeren ikke burde være målet for lovverket i det hele tatt.
Hva skal til for en bedre politikk?
Foredraget og debatten peker mot en mer rettferdig og kunnskapsbasert ruspolitikk. Ikke en som bygger på frykt eller moralisme, men på fakta, forebygging og fellesskap.
Vi trenger:
Tydeligere tiltak mot sosial ulikhet, både i forebygging og i hvordan lovverket håndheves
Bedre informasjon til ungdom, ikke bare advarsler, men reell kunnskap om konsekvenser og tryggere valg
Rettferdighet i praksis – lik behandling uavhengig av bosted og bakgrunn
Styrking av fellesskapene som bærer ungdom gjennom vanskelige perioder: skole, fritidsklubber, utekontakter, helsestasjoner og frivillige organisasjoner
La ungdom slippe til i debatten
Det viktigste budskapet? Ungdom må bli hørt. For det er de som kjenner på presset. De som tar valgene. Og de som kan være med å forme en ruspolitikk som faktisk virker – for alle.
Hva sier politikerne?
Under dialogmøtet svarte representanter fra Arbeiderpartiet ved Tove Elise Madland. Senterpartiet ved Kjersti Toppe og Miljøpartiet og Miljøpartiet De Grønne ved Kristoffer Robin Haug på spørsmål fra som ungdomsråd fra hele landet hadde sendt inn. Her er noe av det som kom fram:
Alle partiene er enige om at stress og prestasjonspress er reelle utfordringer, og at rusmiddelbruk kan være en måte å håndtere det på.
Arbeiderpartiet vil styrke skolen og helsesykepleiere, og holde fast på forbud – men med mer hjelp, mindre straff.
MDG mener rusbruk ikke bør være straffbart og ønsker mer kunnskapsbasert informasjon og rusmiddeltesting.
Senterpartiet vil ikke normalisere rusbruk og ønsker å skape robuste ungdom gjennom fellesskap og forebygging.
Når det gjelder forskjellsbehandling i straff, mente Senterpartiet at unge bør behandles annerledes enn voksne. Arbeiderpartiet la vekt på hjelp fremfor straff, mens MDG mente selve brukeren ikke burde være målet for lovverket i det hele tatt.
Hva skal til for en bedre politikk?
Foredraget og debatten peker mot en mer rettferdig og kunnskapsbasert ruspolitikk. Ikke en som bygger på frykt eller moralisme, men på fakta, forebygging og fellesskap.
Vi trenger:
Tydeligere tiltak mot sosial ulikhet, både i forebygging og i hvordan lovverket håndheves
Bedre informasjon til ungdom, ikke bare advarsler, men reell kunnskap om konsekvenser og tryggere valg
Rettferdighet i praksis – lik behandling uavhengig av bosted og bakgrunn
Styrking av fellesskapene som bærer ungdom gjennom vanskelige perioder: skole, fritidsklubber, utekontakter, helsestasjoner og frivillige organisasjoner
La ungdom slippe til i debatten
Det viktigste budskapet? Ungdom må bli hørt. For det er de som kjenner på presset. De som tar valgene. Og de som kan være med å forme en ruspolitikk som faktisk virker – for alle.