Bevegelsesglede i sentrum for folkehelsearbeidet

Publisert 24. feb. 2026

Arbeidsgruppe Bevegelsesglede var samlet ved Norges idrettshøgskole 4. februar for å diskutere status, strategi og veien videre. I møtet var det enighet om at arbeidsgruppa skal kommunisere at bevegelsesglede ikke bare handler om aktivitet, men om motivasjon, mestring, ferdigheter, trygghet og sosialt fellesskap

Innhold på siden

På bildet: Johan Conradson Viken Idrettskrets, Christina Gjestvang Norges Idrestthøyskole, Maja Eilertsen og Annica Øygard Folkehelseforeningen, Merete Kolberg Tennfjord Høyskolen Kristiania, Vegard Sines Petersen Tverga, Solfrid Bratland-Sanda Universitet Sørøst Norge og Lis Pedersen Strøm Norges Idresttshøyskole (leder for gruppa). 

Totalforsvar, beredskap og bevegelse

I møtet ble ble koblingen mellom fysisk aktivitet og beredskap i lys av Totalforsvarsåret aktualisert. Ved Universitetet i Sørøst-Norge etableres et nytt senter for krisehåndtering og beredskapsledelse, med fokus på fysisk og psykisk helse i et beredskapsperspektiv. Gruppen ser muligheter for å koble bevegelsesglede inn i dette arbeidet. Dette blir et tema på en av de seks forkonferanse til Folkehelsekonferansen.

Sterk mobilisering mot Folkehelsekonferansen

Årets Folkehelsekonferansen har mottatt hele 150 abstrakter, som er en økning fra året før. Mange av bidragene handler om bevegelse og idrett, og det kan bli en egen parallellsesjon om bevegelsesglede.

Arbeidsgruppens medlemmer har selv sendt inn flere bidrag, blant annet om:

  • Kommuners samarbeid med idrettslag for å tilrettelegge for para idrett.
  • Ungdoms mediebruk og kroppsbilde
  • Nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet

Kvelden før konferansen planlegges et publikumsarrangement om «ABC for økt livskvalitet og bevegelsesglede».

Lokale initiativ og nye satsinger

Flere spennende prosjekter ble presentert:

  • I Asker videreføres «Aktive Lokalsamfunn Pluss», med seniortrening basert på Helsedirektoratets fallforebyggende program.
  • I Oslo og Bergen starter et større forskningsprosjekt for å kartlegge barrierer for aktivitet blant ungdom.
  • Det arbeides med skolegårdsutvikling, risikofylt lek og eldre som ressurs i lokalsamfunn.

Det var enighet om at informasjonskampanjer alene kan øke sosial ulikhet. Bevegelsesglede må inn i strukturer – i barnehage, skole, lærerutdanning og kommunal planlegging.

Mandat og forståelse av Physical Literacy

Gruppen diskuterte formuleringen av sitt mandat og ble enige om at arbeidet med en norsk konsensusforståelse av Physical Literacy skal være en del av arbeidet. Man skal også se på ordbruk. Er bevegelsesglede det rette ordet for physical literacy? 

Den reviderte formuleringen på arbeidsgruppas mandat bygger på en felles forståelse av hvordan motivasjon, mestring, ferdigheter, trygghet og sosialt fellesskap bidrar til utviklingen av en aktiv identitet og livslang bevegelsesglede. Arbeidet med en godt forankret konsensusgrunnlag i norsk kontekst er den viktigst oppgaven i 2026. 

Innspill til statsbudsjettet 2027

Arbeidsgruppen vil løfte strukturelle tiltak fremfor enkeltstående «plaster»: 

  • Økt andel av helsebudsjettet til forebygging (fra 3 til 6 %).
  • Én time fysisk aktivitet daglig i skolen.
  • Godkjenningsordning for helsefremmende barnehager og skoler.
  • Bedre tilgang på arenaer og fagpersoner innen fysisk aktivitet.
  • Samfunnsøkonomiske analyser og investeringskalkulator for folkehelse.

7. mai skal Folkehelseforeningen ha ansvar for en tverrpolitisk opplæring i folkehelse på Stortinget. Arbeidsgruppen vil bidra aktivt i denne prosessen.

Veien videre

Gruppen besluttet å:

  • Søke støtte til et årshjul for arrangementer og fagmøter.
  • Utvikle en «investeringskalkulator for folkehelse» frem mot 2027.
  • Avholde digitale statusmøter i mars, mai og august.

Et digitalt kurs i bevegelsesglede settes på vent til 2027, i påvente av behovskartlegging og tydeligere målgruppeavklaring.

Det var et møte med aktivitet, strategisk tenkning og tydelig ambisjon: Bevegelsesglede skal forankres sterkere i politikk, forskning og praksis. Det er en grunnleggende ressurs for helse, beredskap og livskvalitet i hele befolkningen.