Ny EAT Lancet rapport - Norsk lansering på Folkehelsekonferansen
Publisert 21. okt. 2025
Tomas Alfred Røen, administrerende direktør i EAT, og Ellen Cecilie Wright, seniorforsker i EAT og en del av EAT- Lancet Commission 2.0, tok turen til Folkehelsekonferansen 15/10 og la fram den rykende ferske EAT-Lancet 2.0 rapporten. I ord og bilder la de fram forskning og data på hvordan endring til et mer bærekraftig kosthold også vil vesentlig redusere tapte leveår på grunn av feil kosthold.
Hva er EAT-Lancet - kommisjonen?
EAT-Lancet-kommisjonen er en global, tverrfaglig gruppe av verdensledende forskere med ekspertise innen ernæring, helse, landbruk, bærekraft, sosial rettferdighet og politikk – som jobber sammen mot et sunt, bærekraftig og rettferdig matsystem.
Målet er å drive frem global handling på tvers av matsystemer ved å sikre tilgang til sunt og bærekraftig kosthold for alle, redusere alle former for underernæring, sikre anstendige arbeidsforhold og levelønn i matsystemer, redusere klimaendringer, bevare biologisk mangfold, sikre vannsikkerhet og stoppe forurensning.
Planterikt kosthold kan kutte landbruksutslipp med 15% innen 2050
En ny rapport fra EAT-Lancet-kommisjonen slår fast at et globalt skifte mot «planetary health diet» kan redusere ikke-CO₂-utslipp fra landbruket – som metan og lystgass – med om lag 15 prosent innen 2050. Samtidig peker rapporten på at matsystemet allerede står for omtrent én tredel av verdens klimagassutslipp og alene kan true 1,5-gradersmålet hvis kursen ikke endres.
Hva anbefales?
Kommisjonen anbefaler et planterikt og minimalt prosessert kosthold. Kjøtt og meieriprodukter er ikke forbudt, men porsjonene begrenses (omtrent ett glass melk daglig, et par kjøttmåltider og to egg i uken for dem som inkluderer dette). For å få dette til globalt må verden produsere rundt 66 % mer frukt, grønnsaker og nøtter – og omtrent 33 % mindre kjøtt enn i 2020.
Store helsegevinster
Rapporten anslår at en bred innføring av kostholdet kan forebygge ca. 15 millioner for tidlige dødsfall hvert år. Samtidig viser nye beregninger at matsystemet er største bidragsyter til flere brudd på planetens tålegrenser, som arealbruk og ferskvann.
Slik påvirkes utslipp og arealbruk
Modelleringen sammenligner ulike veivalg mot 2050:
- Dagens kurs (BAU): Matproduksjon +37 %, ikke-CO₂-utslipp +33 %, og jordbruksareal +2 mill. km² (omtrent Mexico).
- Kostholdsskifte + mindre matsvinn + litt høyere produktivitet: Ikke-CO₂-utslipp –20 %; samlet jordbruksareal –3,4 mill. km² (omtrent India) fordi behovet for beite og fôr faller.
Kostholdsskifte + ambisiøs klimapolitikk (karbonprising/arealregler): Ikke-CO₂-utslipp –34 %, og arealkuttet blir om lag dobbelt så stort som ved bare kostholdsendringer.
Rettferdig omstilling i sentrum
Mer enn halvparten av verdens befolkning har i dag ikke tilgang til et sunt kosthold. Samtidig står de rikeste 30 % for over 70 % av matsystemenes miljøpress. Kommisjonen mener sosiale hensyn må være like sentrale som klima:
- Anstendige lønninger og arbeidsforhold i hele verdikjeden
- Vern av marginaliserte grupper og mindre markedskonsentrasjon
- Målrettede subsidier og skatter/avgifter som gjør sunne valg rimeligere
- Tydelig merking og omstilling av landbruksstøtte mot sunne, bærekraftige råvarer
Bottom line
Rapporten konkluderer med at transformasjon av matsystemet er både mulig og nødvendig for å nå klima- og helsemålene. Et planterikt kosthold gir de beste samlede helse- og klimaeffektene – men krever politiske grep, investeringer og rettferdige løsninger som gjør endringen gjennomførbar for alle.
Annica Øygard takket på vegne av Folkehelsekonferansen for det faglig spennende og viktige foredraget. Folkehelseforeningen erkjenner kostholdet og verdikjedene rundt mat sin betydning for folkehelsen, og vil videreføre sitt arbeid med fokus på matsystemer.