Kostholdspartnerskapet – vil det hjelpe å bytte navn?
Publisert 22. okt. 2026
Den 12. oktober signerte helsemyndighetene og matbransjen et nytt partnerskap på kostholdsområdet. Dette skjer etter ti år med en intensjonsavtale som ifølge evalueringen viser lav måloppnåelse. Vil det hjelpe å bytte navn?
Den nye avtalen innebærer noen forbedringer:
- Bedriftene skal sette egne mål
- Rapportere årlig
- Partnerskapet skal evalueres etter to år
Gode intensjoner
Men det avgjørende spørsmålet er om dette vil føre til reelle endringer i matomgivelsene og befolkningens kosthold?
Gode intensjoner er ikke nok. Partnerskapet må vurderes ut fra oppnådde resultater og evalueringer må bygge på konkrete måltall, åpne og sammenlignbare data og tydelige krav til oppfølging dersom resultatene uteblir.
Samarbeid med næringslivet kan være en del av løsningen, men frivillighet må følges av forpliktende rammer. Myndighetene har ansvaret for at folkehelsehensyn ivaretas når de møter kommersielle interesser. Partnerskapet må derfor supplere, ikke erstatte, politiske virkemidler som regulering av markedsføring, prisvirkemidler, bedre merkeordninger og krav til offentlige innkjøp.
Dette er også i tråd med anbefalingene fra Folkehelsepolitisk råd, som har understreket behovet for strukturelle tiltak, konkrete måltall og en tydeligere myndighetsrolle.
Det avgjørende er ikke hva vi kaller samarbeidet, men om det gir målbare resultater på befolkningens kosthold.
Kommende arrangementer
-
03. november 2026
Digital faglunsj: Barndomserfaringer og helse
Online event -
01. desember 2026
Digital faglunsj: Digital infrastruktur for helsefremmende lokalsamfunn
Online event -
02. februar 2027
Digital faglunsj: Innvandrerhelse
Online event -
29. september 2027
Forkonferanser, Folkehelsekonferansen 2027
-
30. september 2027
Folkehelsekonferansen 2027
