Folkehelseforeningen fraråder endringer i alkoholloven og alkoholforskriften

Folkehelseforeningen takker for muligheten til å gi innspill til høringen.

Folkehelseforeningen går imot forslaget om å utvide adgangen til gårdssalg av alkoholholdig drikk. 

Alkohol er ingen ordinær vare (1). Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom, tap av friske leveår og for tidlig død. Samtidig påfører alkoholbruk betydelige kostnader for samfunnet gjennom helsetjenester, sykefravær, redusert produktivitet, vold, ulykker og belastninger for pårørende og barn. 

Departementet viser selv til anslag om samfunnskostnader på opp mot 100 milliarder kroner årlig.

Norge har i flere desennier ført en kunnskapsbasert og restriktiv alkoholpolitikk. Det har tjent oss godt. Vi har lavere alkoholforbruk enn de fleste europeiske land, og dermed også færre alkoholrelaterte skader. Dette er ikke tilfeldig. Det skyldes virkemidler som forskning entydig viser at virker: begrenset tilgjengelighet, høye avgifter og et sterkt Vinmonopol.

Forslaget om utvidet gårdssalg begrunnes blant annet med næringsutvikling og reiseliv. Det er forståelige mål, men norsk alkoholpolitikk er begrunnet i folkehelse – ikke i næringspolitikk. Dersom næringshensyn i økende grad blir førende, kan det utfordre legitimiteten til Vinmonopolet.

Det hevdes at dette ikke skal utfordre Vinmonopolets rolle. Men enhver uthuling av hovedregelen – at sterkere alkohol kun selges gjennom et statlig, ikke-kommersielt monopol – gjør nettopp det. 

Selv om departementet har lagt inn flere begrensninger i ordningen, innebærer forslaget en ytterligere liberalisering av alkoholloven og en økt tilgjengelighet til alkohol. 

Forslaget bryter med den nasjonale alkoholstrategien

Folkehelseinstituttets (FHI) evaluering (2) av Nasjonal alkoholstrategi viser at flere alkoholpolitiske endringer de siste årene samlet har gått i retning av økt tilgjengelighet gjennom flere salgs- og skjenkesteder, lengre åpningstider og nye unntak fra hovedreglene. 

FHI konkluderer med at utviklingen øker avstanden mellom de vedtatte målene og de mest effektive virkemidlene for å redusere alkoholrelaterte skader. Norge har vedtatt mål om 20 prosent reduksjon i alkoholkonsumet innen 2030, dette mål er ikke realistisk uten en styrking av pris- og tilgjengelighetsreguleringen. 

Å åpne for gårdssalg trekker i motsatt retning av den vedtatte alkoholstrategien. 

Det vil være behov for sterkere, ikke svakere regulering av tilgjengelighet dersom målet skal nås.

Erfaringer fra Sverige

Departementet viser til Sverige som et relevant sammenligningsgrunnlag. Den første svenske evalueringen (3) viser imidlertid at ordningen i liten grad handler om turister og unike reiselivsopplevelser. 

Erfaringene så langt tyder på at ordningen i stor grad benyttes av personer som allerede har et relativt høyt alkoholforbruk og som aktivt oppsøker nye kjøpsmuligheter. 

Andelen kjøpere var høyest i aldersgruppen 20–29 år. 

Dette illustrerer godt at økt tilgjengelighet bidrar først og fremst til økt forbruk blant dem som allerede drikker mest, og det er nettopp disse gruppene som står for en stor del av de alkoholrelaterte skadene. Alkoholskader rammer sosialt skjevt, og økt tilgjengelighet vil sannsynligvis forsterke eksisterende helseforskjeller. 

Folkehelseforeningens tre hovedbudskap

1. Forslaget er i strid med regjeringens egen alkoholstrategi. Evalueringen fra Folkehelseinstituttet viser at målet om redusert alkoholkonsum krever sterkere regulering av pris og tilgjengelighet – ikke flere unntak.
2. Gårdssalg må ses som del av en gradvis liberalisering av alkoholpolitikken. Hver enkelt endring kan virke liten, men summen er økt tilgjengelighet og svekkelse av de mest effektive folkehelsevirkemidlene.
3. Erfaringene fra Sverige støtter ikke begrunnelsen om reiseliv. De første evalueringene viser at ordningen først og fremst benyttes av personer som allerede har et relativt høyt alkoholkonsum, ikke av turister eller nye målgrupper.

Norsk alkoholpolitikk er internasjonalt anerkjent. Den er effektiv, kunnskapsbasert og bredt støttet i befolkningen. Folkehelseforeningen mener at denne politikken bør videreutvikles og styrkes – ikke gradvis bygges ned gjennom nye unntak fra hovedregelen om kontrollert og ikke-kommersielt alkoholsalg.

Folkehelseforeningen vil derfor sterkt fraråde å åpne for utvidet gårdssalg av alkohol. 

Dette høringsinnspillet er behandlet i Folkehelseforeningens styre.

Referanser

1. Babor TF, Casswell S, Graham K, et al. Alcohol: no ordinary commodity – research and public policy. 3. utg. Oxford: Oxford University Press; 2023.
2. Folkehelseinstituttet. Evaluering av Nasjonal alkoholstrategi. Oslo: FHI; 2026.
3. Trolldal B, Ramstedt M (2026). Gårdsförsäljning i Sverige – vem är köparen? Kortfakta 09. Stockholm: CAN – Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning.