Erfaringer fra prosjektet «Unge stemmer om rus og alkohol»

Hvordan får vi unge til å medvirke i arbeidet med rus- og alkoholforebygging?

Gjennom dette prosjektet har vi prøvd å finne ut hva som skal til for å skape engasjement, og hvordan kan unge få reell innflytelse.

Kort oppsummert lærte vi at:

• Unge ønsker å bli involvert når de opplever at innspillene deres har betydning.
• Medvirkning fungerer best når unge deltar i planleggingen, ikke bare gjennomføringen.
• Rus og alkohol er et viktig tema for mange, men også et krevende tema å rekruttere deltakere til.
• Kreative arbeidsformer gjør det lettere å få fram ulike perspektiver.
• Ungdom er minst like opptatt av løsninger som av utfordringer.
• Mangfold blant deltakerne gir bedre diskusjoner og mer nyanserte innspill.
• Reell medvirkning krever tid, tillit og vilje til å justere kurs underveis.

• De unge forventer at innspillene deres faktisk blir tatt på alvor.

   

Fra «Unge stemmer i folkehelsearbeidet» til «Unge stemmer om rus og alkohol»

På Folkehelsekonferansen i Tromsø i 2023 samlet Folkehelseforeningen Ung rundt 40 unge til en forkonferanse om folkehelse. Gjennom medvirkningsprosesser identifiserte deltakerne seks sentrale folkehelseutfordringer for sin generasjon (se artikkel under) Rus og alkohol var ett av temaene som pekte seg tydelig ut.

Dette ble starten på prosjektet Unge stemmer om rus og alkohol, som fikk støtte fra Stiftelsen Dam. 

Målet var todelt: å få mer kunnskap om hva unge selv tenker om rus og alkohol, og å undersøke hvordan unge kan involveres på en meningsfull måte i utviklingen av forebyggende tiltak.

Tre medvirkningsarenaer

For å samle inn erfaringer og perspektiver gjennomførte vi tre ulike medvirkningsprosesser i prosjektet “Unge stemmer om rus og alkohol”.

Ungdom møter politikere på Stortinget

I forbindelse med European Public Health Week arrangerte vi faglunsj og debatt på Stortinget i samarbeid med Sentralt ungdomsråd i Oslo.

Ungdommene var med på planleggingen av arrangementet, utforming av programmet og valg av spørsmål som skulle stilles til politikerne. Vi inviterte ungdomsråd fra hele landet til å sende inn spørsmål i forkant av faglunsjen, og disse dannet grunnlaget for debatten.

Studentenes perspektiver

Ved Universitetet i Agder samlet vi studenter til workshop om rus og alkohol. Her diskuterte deltakerne normer, forventninger og fordommer knyttet til rusbruk, før de jobbet med å utvikle og prioritere forebyggende tiltak.

En viktig erfaring var hvor utfordrende det er å prioritere mellom tiltak som alle oppleves som viktige.

Forkonferansen «Unge stemmer om rus og alkohol»

På Folkehelsekonferansen 2025 arrangerte vi en egen forkonferanse med 22 deltakere.

Gjennom kreative prosesser, gruppearbeid og framtidsverksteder fikk deltakerne beskrive hvordan de ønsket at framtidens Norge skulle se ut. Flere grupper så for seg en tobakksfri generasjon, mens andre løftet fram betydningen av ungdomsklubber, møteplasser og tilgjengelige hjelpetjenester.

Etterpå utarbeidet deltakerne forslag til konkrete tiltak, som deretter ble prioritert i fellesskap.

Inkludering og involvering av de unge

Den nasjonale Folkehelsekonferansen ble gjennomført i Kristiansand med 650 deltakere. Deltakerne på konferansen kom fra ulike forskningsmiljøer, kommuner, statlig forvaltning, frivillige organisasjoner og næringslivet. Representanter for prosjektet var svært aktive under hele konferansen med stand, og en egen plenum sesjon, "Inkludering og involvering av de unge" som omhandlet unges medvirkning og resultatene fra prosjektet. Her kan du se alle innleggene som ble holdt:

En visuell oppsummering

Katarina Kjelland lagde en en visuell oppsummering av innspillene, refleksjonene og diskusjonene som kom fram gjennom dagen.

Se illustrasjonen her: [Bilde]

Hva sitter vi igjen med?

Selv om prosjektet handlet om rus- og alkoholforebygging, handler de viktigste erfaringene kanskje vel så mye om medvirkning.

1. Unge må oppleve at de blir lyttet til

Det er ikke nok å invitere ungdom inn i et møte. De må også oppleve at meningene deres påvirker prosessen og resultatene.

2. Medvirkning fungerer best når den er reell

Når unge får være med på planlegging, utforming og prioritering, skapes større eierskap og mer engasjement.

3. Rus og alkohol er et sårbart tema

Mange unge har erfaringer eller relasjoner til temaet som gjør det personlig. Det kan gjøre det vanskeligere å få unge til å uttale seg om temaet, samt å rekruttere deltakere til arrangementer og åpne diskusjoner, sammenlignet med andre folkehelsetemaer.

4. Engasjementet er stort når først unge deltar

Til tross for utfordringer med rekruttering opplevde vi at deltakerne var svært engasjerte og opptatt av å bidra med løsninger.

5. Kreative metoder gir bedre samtaler

Framtidsaviser, gruppediskusjoner og prioriteringsøvelser skapte rom for refleksjon og gjorde det lettere å løfte fram ulike perspektiver.

6. Mangfold styrker kvaliteten

Ulike erfaringer og bakgrunner blant deltakerne ga nyanserte diskusjoner og gode forslag til tiltak.

7. Voksne må tåle å bli utfordret

Prosjektet endret seg flere ganger underveis som følge av innspill fra deltakerne. Det gjorde både prosessen og resultatene bedre.

8. Medvirkning er ikke et mål i seg selv

Verdien ligger i hva som skjer etterpå. Hvis innspillene ikke brukes, mister medvirkningen sin betydning.

Veien videre

Prosjektet er avsluttet, men arbeidet fortsetter. Erfaringene fra prosjektet vil bli brukt videre i Folkehelseforeningen Ungs arbeid for å styrke ungdomsmedvirkning i folkehelsefeltet.

Det viktigste vi tar med oss er at unge både ønsker og evner å bidra. Spørsmålet er ikke om de skal involveres, men hvordan vi kan gi dem reell påvirkningskraft.