Krav 4: En time daglig fysisk aktivitet i skolen

Publisert 02. mars 2026

Johan Conradson

Lis P. Strøm

Folkehelseforeningen har i samarbeid med 41 folkehelseeksperter identifisert tiltak som må prioriteres i statsbudsjettet for 2027, for å få en friskere befolkning. Sammen har vi blitt enige om de mest effektive og gjennomførbare grepene. Her får du dybdeinformasjon om krav 4.

Innhold på siden

Vedtatt, men det foreligger ikke en samlet, bindende nasjonal modell for gjennomføring

Stortinget vedtok i 2017 at regjeringen skulle fremme sak om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Vedtaket representerer en tydelig politisk bestilling om gjennomføring. 

Etter Meld. St. 34 (2023–2024) har regjeringen valgt en stimulerings- og fleksibilitetslinje fremfor en nasjonalt pålagt én-times-ordning, og det foreligger derfor ikke en samlet, bindende nasjonal modell for gjennomføring. Det finnes bestemmelser om fysisk aktivitet på mellomtrinnet, men vedtaket omfatter hele grunnskolen og må forstås som et universelt strukturtiltak. 

Utfordringen ligger i gjennomføringen. 

Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020 2029 løfter fram mål om én time daglig fysisk aktivitet i skole og SFO innenfor dagens timetall og uten å gripe inn i lærernes metodefrihet. Den strategiske forankringen er dermed etablert. Utfordringen ligger i gjennomføringen. Behovet er godt dokumentert. Barn og unge anbefales å være fysisk aktive minst 60 minutter daglig med moderat til høy intensitet. Samtidig viser nasjonale kartlegginger at aktivitetsnivået faller betydelig med alder. På ungdomstrinnet oppfyller under halvparten av barn og unge anbefalingene. 

Skolen er den eneste universelle arenaen som når alle barn uavhengig av foreldrenes ressurser, fritidsdeltakelse og bosted. Tiltaket må derfor forstås som et strukturelt folkehelsegrep, ikke som et frivillig tillegg. 

Samtidig må diskusjonen løftes ut over et rent timetallsperspektiv. Effektene avhenger av aktivitetens innhold, progresjon, organisering og forankring i skolens pedagogiske praksis.

Johan Conradson, Viken Idrettskrets og arbeidsgruppe bevegelsesglede

Betydelige forskjeller mellom tiltak, intensitet og organisering 

Forskningen viser at fysisk aktivitet i skolen ikke svekker elevenes faglige prestasjoner. I flere studier finner man små positive effekter, men med betydelig variasjon mellom tiltak, intensitet og organisering. Den norske Active Smarter Kids-studien fant ingen effekt på samlet akademisk prestasjon, men en positiv effekt i regning for elever med svakest faglig utgangspunkt. 

Studier av eksekutive funksjoner viste begrensede effekter og understreket betydningen av implementeringskvalitet. Dette viser at økt tidsbruk alene ikke er tilstrekkelig. Effektene avhenger av aktivitetens innhold, progresjon, organisering og forankring i skolens pedagogiske praksis. Skal tiltaket gi varig effekt på helse, trivsel og læringsmiljø, må det bygge på en helhetlig forståelse av fysisk kompetanse, motivasjon, mestring og bevegelsesglede. 

En kvalitetsramme inspirert av prinsippene om Physical Literacy – der utvikling av ferdigheter, selvtillit og forståelse for aktivitetens verdi står sentralt – gir et sterkere fundament enn et rent aktivitetskrav.

Lis Bedersen Strøm, Norges Idrettshøyskole og leder for arbeidsgruppe bevegelseslgede

Lokale variasjoner er en forutsetting 

Norge har betydelige lokale variasjoner i struktur, geografi og ressursgrunnlag. En liten distriktskommune med nærhet til natur har andre forutsetninger enn en tett byskole med begrenset uteareal. Noen skoler har tilgang til flerbrukshaller og idrettsanlegg, andre må organisere aktivitet i skolegård eller nærmiljø. Lokal variasjon er derfor ikke et hinder, men en forutsetning for vellykket implementering. 

En nasjonal modell må kombinere et tydelig mål med lokal fleksibilitet i organisering og metodevalg. Erfaringer fra samarbeidsmodeller der skole, kommune og frivillighet samhandler, viser at daglig aktivitet kan innpasses i skoledagen på ulike måter. Suksessfaktorene er ledelsesforankring, tydelig ansvar, koordineringsressurser og finansiering over tid. Tiltaket krever ikke nødvendigvis flere undervisningstimer, men det krever systematisk planlegging, kompetanseutvikling og organisatorisk støtte. 

Kostnadene avhenger av modellvalg. Dersom timetallet utvides, øker utgiftene betydelig. Stortingets vedtak forutsetter imidlertid gjennomføring innenfor dagens timetall. Hovedsporet bør derfor være omorganisering og kvalitetsutvikling fremfor generell timetallsutvidelse. 

Ressursene bør rettes mot implementeringsstøtte, kompetanseheving, veiledning og evaluering

Tiltaket må også ses i et bredere samfunnsøkonomisk perspektiv. Fysisk inaktivitet er forbundet med betydelig sykdomsbyrde og store samfunnskostnader. I et samfunn med aldrende befolkning og økende forsørgerbyrde vil selv moderate forbedringer i helse og funksjonsevne over livsløpet ha stor verdi. 

Små forbedringer i hver generasjon kan gi betydelig samlet effekt over tid. Motstanden mot en nasjonal ordning har delvis vært begrunnet i hensynet til metodefrihet og reformbelastning i skolen. Stortingets behandling presiserte at vedtaket ikke skal innebære metodestyring. En bærekraftig oppfølging må derfor fastsette mål og kvalitetskriterier, ikke detaljregulere pedagogiske metoder. 

Tiltaket må utvikles i dialog med lærerorganisasjonene, gi rom for lokal organisering og sikre at nødvendige ressurser følger med. Én time daglig fysisk aktivitet må forstås som mer enn en reform innen utdanningspolitikken. Det er et universelt folkehelsetiltak, et lærings- og skolemiljøtiltak og et sosialt utjevnende grep. Spørsmålet er ikke bare hva tiltaket koster å gjennomføre. Spørsmålet er hvilken kostnad det har å la være.

Referanser

Les alle kravene til Statsbudsjettet 2027

Arbeidsgruppe politikk for bedre folkehelse

Norsk Forening for Folkehelse – Folkehelseforeningen
Org. nummer: 983 513 786
Telefon: 954 95 003
E-post: post@folkehelseforeningen.no
Postadresse: Rådyrveien 20, 1488 Hakadal