Folkehelsetiltak er å investere i samfunnets bærekraft - krav til Statsbudsjettet 2027

Vi har solid kunnskap om virkemidler for god folkehelse

I Norge har vi solid kunnskap om hva som virker på folkehelseområdet. De viktigste virkemidlene for å 
fremme god helse, forebygge sykdom og redusere sosiale helseforskjeller er godt dokumentert, 
politisk anerkjent og i mange tilfeller allerede lovfestet. Likevel ser vi gang på gang at 
gjennomføringen halter. Tiltak som daglig fysisk aktivitet i skolen, skolemat, strukturelle virkemidler 
for bedre psykisk helse og kosthold skyves på, svekkes eller nedprioriteres. Årsaken er ikke 
manglende vilje eller forståelse, men prioriteringer, finansiering, og politisk handlingsrom. Folkehelsearbeidet taper i budsjettprosesser fordi gevinstene ofte ikke lar seg hente ut innenfor én valgperiode. 

Debatten dreies raskt mot enkeltindividers ansvar, frykt for tap av arbeidsplasser, svekket konkurranseevne eller økt grensehandel, mens kostnadene ved å la være – i form av økt sykdomsbyrde, lavere livskvalitet, press på helse- og velferdstjenester og økte sosiale forskjeller – i langt mindre grad synliggjøres. 

Et systemproblem 

Vi har med andre ord et systemproblem. Stadig flere land og internasjonale aktører peker derfor på behovet for å bevege seg mot en såkalt wellbeing economy, der samfunnets velstand måles i mer enn økonomisk vekst alene. Bruttonasjonalprodukt sier lite om befolkningens helse, livskvalitet, deltakelse i arbeidsliv og samfunn, eller om de sosiale forskjellene øker eller reduseres. Et samfunn med høy verdiskaping, men sviktende folkehelse, er ikke et bærekraftig samfunn. Økonomisk vekst er ikke lenger svaret på befolkningens utfordringer, det er heller problemet. 

Langsiktige investeringer 

Helsefremmende og forebyggende tiltak må derfor betraktes som langsiktige investeringer i samfunnets bærekraft, ikke som utgifter som kan utsettes. Det finnes et solid kunnskapsgrunnlag som viser høy samfunnsøkonomisk avkastning på investeringer i folkehelse – særlig tiltak som når hele befolkningen og som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. 

Helsefremming og forebygging må få en mer sentral plass i statsbudsjettet 

De nordiske velferdsstatene skårer topp 10 på de aller fleste internasjonale rangeringer av slike grunner. Avkastningen kommer i form av redusert sykdom og frafall, høyere produktivitet, økt arbeidsdeltakelse og livskvalitet, lavere trygdeutgifter og mindre press på helsetjenestene. Skal Norge lykkes med å møte fremtidens utfordringer – en aldrende befolkning, økende forekomst av ikke-smittsomme sykdommer og økende sosiale ulikheter – må helsefremming og forebygging få en mer sentral plass i statsbudsjettet. Men det trenger ikke alltid å koste noe. 

Det innebærer å prioritere tiltak som gir gevinster over tid, selv når de utfordrer etablerte økonomiske interesser. Å investere i folkehelse er å investere i mennesker, i vår sikkerhet og beredskap og i et samfunn som kan bære seg også i framtiden. 

Seks prioriterte investeringer som vil bedre folkehelsen

Med dette som utgangspunkt har Folkehelseforeningen, i samarbeid med 41 folkehelseeksperter samlet på Folkehelseforum 10. februar 2026, identifisert fem tiltak som må prioriteres i statsbudsjettet for 2027.

Fra dialogen under Folkehelseforum 10.02.26

Deltakerne ble bedt om å samle seg om de fem mest effektive og gjennomførbare grepene. Styret i foreningen har i etterkant lagt til ett supplerende tiltak. Til sammen utgjør dette seks konkrete prioriteringer som kan flytte Norge i retning av et mer bærekraftig og helsefremmende samfunn. 

Forslagene legger vekt på anerkjente og viktige folkehelseområder som fysisk aktivitet, kosthold, og styrking av psykisk helse og resiliens: 

1. Sunn skatteveksling – kosthold 

2. Oppfølging av Stortingets vedtak: Styrket helsestasjonstjeneste og hjemmebesøk i de første 1000 dagene 

3. Oppfølging av Stortingets vedtak: Gratis og sunn skolemat for alle elever 

4. Oppfølging av Stortingets vedtak: én time fysisk aktivitet daglig i skolen 

5. Nasjonal kvalitetssikring for helsefremmende barnehager og skoler

6. Psykisk helse blant barn og unge – regulering av tilgang til helseskadelig innhold, algoritmer og kommersielle interesser. 

Hvert punkt er knyttet til en artikkel der det følger mer informasjon om hvert enkelt tiltak. 

En friskere befolkning

Ved å fullfinansiere og gjennomføre disse tiltakene vil vi få en friskere befolkningen. Dette er langsiktig arbeid og resultatene kommer ikke i løpet av en valgperiode. Derfor krever dette tverrpolitisk enighet slik at tiltakene overlever flere stortingsvalg. 

Vi ønsker alle stortingsrepresentanter lykke til med viktig arbeid.