Krav 3: Gratis og sunn skolemat for alle elever

I november 2024 vedtok Stortinget å innføre gratis skolemat for alle grunnskoleelever fra 2026

Forskjeller i kosthold, levevaner og helse etableres tidlig i livet. Skal vi lykkes med å bedre folkehelsen, fremme livskvalitet og redusere ulikhet, må vi prioritere strukturelle og universelle tiltak som når alle barn – uavhengig av foreldrenes økonomi og ressurser. Gratis og sunn skolemat er et slikt tiltak. 

I november 2024 vedtok Stortinget å innføre gratis skolemat for alle grunnskoleelever fra 2026, og ba regjeringen legge frem en opptrappingsplan i statsbudsjettet for 2026. Regjeringen svarte på Stortingets oppdrag med kostnadsestimater for hvordan en innføring kan fases inn over tid, men bevilget ingen penger til formålet eller gav signaler om når dette skal innføres. 

Studier indikerer at barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status har størst gevinst av et felles, gratis skolemåltid, fordi det sikrer tilgang til sunn mat og reduserer forskjeller i matpakker og energiinntak. Et felles måltid kan også styrke fellesskap, struktur i skoledagen og sosial inkludering – faktorer som igjen påvirker livskvalitet og psykisk helse. 

Skolen er en viktig arena for å fremme sunt kosthold og bygge gode matvaner. 

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for mat og måltider i skolen legger vekt på at skolen er en viktig arena for å fremme sunt kosthold og bygge gode matvaner. Retningslinjen er utarbeidet med hensikt om å bidra til å redusere sosiale forskjeller i levevaner både i skolen og i nærmiljøet. (1) 

Estimatene viser at en slik ordning vil ha en kostnad på 450 mill. kroner første året og 3.241 mill. kroner fjerde året når ordningen er ferdig utrullet. Helsedirektoratet vurderer gevinstpotensialet som stort og realistisk nok til at de kan anbefale en gradvis innføring av et skolemåltid som en investering i helse, likestilling og læring. Helsedirektoratet mener samtidig at det er viktig å fortsette å innhente mer kunnskap om effektene av å gi skolemat (2). 

Utjevnende effekt av et felles måltid 

Selv om det fortsatt er behov for mer data, er det godt grunnlag for å anta at tiltaket kan gi betydelig samfunnsgevinst — særlig knyttet til sosial utjevning og folkehelse. Et norsk skolematprosjekt i Agder viste at elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn spiste sunnere når de hadde gratis lunsj, mens det ikke ble sett en tilsvarende endring blant elever fra mer ressurssterke hjem. Dette peker på utjevnende effekt av et felles måltid (3).

Verdens helseorganisasjon (WHO) understreker i sine nye retningslinjer at skoler har en sentral rolle for helsefremmende og ernæringsmessig gode miljøer. Barn bruker mye tid på skolen, og måltidene og matmiljøet der kan ha stor betydning for helse, læring og livslange matvaner (4). Historisk forskning fra Sverige viser at elever som fikk gratis skolemat gjennom hele grunnskolen hadde noe høyere utdanningsnivå, høyere inntekt og bedre helseindikatorer senere i livet sammenliknet med elever som ikke hadde tilbudet — med størst effekter for elever fra lavere sosioøkonomiske grupper (5). 

Et tilbud om et gratis skolemåltid kan påvirke kostholdet i en positiv retning og vil kunne bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet viser Folkehelseinstituttets (FHI) kunnskapsoppsummering fra 2023. Samtidig konkluderer de med at det er behov for nye studier av effekten av et gratis skolemåltid på ulike utfallsmål i høyinntektsland som Norge (6). 

Godt dokumentert effekt 

Etter revisjonen av folkehelseloven i 2025 har staten et tydeligere ansvar for å utjevne sosiale helseforskjeller. Gratis skolemat er et godt universelt tiltak med bred støtte og dokumentert effekt som treffer alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi. Erfaringer med skolemat viser også til bedre konsentrasjon, læring og klassemiljø. Folkehelseforeningen mener at regjeringen i neste statsbudsjett må sørge for et daglig, gratis og sunt skolemåltid for alle elever. 

Rom for lokale tilpasninger 

Det er viktig med rom for lokal tilpasning, slik at den enkelte kommune og skole kan organisere skolemåltidet slik det passer dem best. Statsbudsjettet for 2026 har lagt opp til planlegging, men uten reelle bevilgninger. Skal gratis skolemat bli mer enn en intensjon, må statsbudsjettet for 2027 inneholde øremerkede midler til oppstart og gradvis innføring. 

Det er et universelt tiltak med målrettet effekt, et konkret grep for å redusere sosiale helseforskjeller, og et virkemiddel som støttes av både nasjonale fagmyndigheter og internasjonale organisasjoner. Det er viktig å legge opp til følgeforskning slik at Norge kan samle egne data om effekter og kost-nytte. Et sunt og gratis skolemåltid er ikke luksus, men god folkehelsepolitikk. 

Referanser

1. Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat og måltider i skolen - nasjonal faglig retningslinje - Helsebiblioteket 

2. Skolemåltid i Norge Kunnskapsgrunnlag, nytte kostnadsvirkninger og implementering Forord - Helsedirektoratet 

3. Free school meals as an approach to reduce health inequalities among 10-12- year-old Norwegian children Free school meals as an approach to reduce health inequalities among 10-12- year-old Norwegian children - PubMed 

4. Policies and interventions to create healthy school food environments: WHO guideline. Policies and interventions to create healthy school food environments: WHO guideline 

5. Petter Lundborg, Dan-Olof Rooth & Jesper Alex-Petersen: «Long-Term Effects of Childhood Nutrition: Evidence from a School Lunch Reform», The Review of Economic Studies, 11. mai 2021. 

6. Hovdenak IM, Bere E, Selstø A, Helleve A. "[Effekten av et gratis skolemåltid- en kunnskapsoppsummering]". [Effects of a free schoolmeals - a summary] Rapport 2023. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2023. Effekten av et gratis skolemåltid- en kunnskapsoppsummering - FHI