Krav 5: Nasjonal kvalitetssikring for helsefremmende barnehager og skoler

Det formelle grunnlaget for helsefremmende barnehager og skoler er på plass

Barnehager og skoler er våre viktigste arenaer for å fremme helse, trivsel og livsmestring. Rammeplanen for barnehagen, rammeplanen for SFO og læreplanverket for skolen gir allerede et tydelig fundament for helsefremmende praksis, med krav om å fremme fysisk og psykisk helse, gode matvaner, bevegelsesglede, medvirkning og et trygt og inkluderende miljø. Også forskrift om helse og miljø i barnehager og skoler utgjør et grunnleggende rettslig rammeverk. Det formelle grunnlaget er med andre ord på plass.

Måloppnåelsen er for lav

Likevel er måloppnåelsen mange steder for lav. Høye ambisjoner utfordres av lav bemanning manglende kompetanse og for svak systematisk oppfølging. 

Erfaringer fra flere fylker viser at det er betydelig variasjon og mye «privat praksis» i hvordan barnehager og særlig skoler arbeider med helsefremmende tema. Dette svekker likeverdighet og kvalitet.

Det må være en tydelig forventning om at virksomhetene etterlever gjeldende lov- og forskriftskrav, og at skole- og barnehageeiere legger til rette for dette gjennom kompetanse, ressurser og systematisk oppfølging. Det må være en rød tråd fra det som skjer i klasserommet og i barnehagehverdagen, til lokale og nasjonale planer og rammeverk – og videre til politisk og administrativ oppfølging.

Flere og mer målrettede tilsyn fra statsforvalteren

Det er behov for å styrke kunnskapen om og bruken av forskrift om helse og miljø i barnehager og skoler, som i dag er lite kjent og i begrenset grad anvendt i praksis. Flere og mer målrettede tilsyn fra statsforvalteren kan bidra til å avdekke om utfordringer skyldes manglende kompetanse, organisering eller ressursmangel, og bør kombineres med veiledning og støtte – ikke bare kontroll. 

Regionale satsninger 

Erfaringer fra fylker som Telemark, Vestfold, Østfold, Buskerud, Innlandet og Nordland viser at regionale satsinger kan gi struktur og retning til arbeidet. Gjennom programmer som «Liv og røre» og utviklingsarbeid knyttet til helsefremmende barnehager og skoler, med veiledere, nettverk, kompetanseheving og faglig oppfølging over tid, har man sett at systematisk og langsiktig arbeid gir resultater. Eksempler som «matambassadørene» i RØRE-prosjektet viser hvordan felles kompetanse og holdninger kan redusere privat praksis og bidra til mer helhetlig måltidspraksis i skolene.

På bakgrunn av disse erfaringene kan det etableres en nasjonal ordning som bygger på rammeplanene og konkretiserer dem gjennom tydelige kjennetegn på helsefremmende praksis innen kosthold, fysisk aktivitet, psykososialt miljø og foreldresamarbeid. Flere fylker har gått bort fra detaljerte kriterier og benytter heller «kjennetegn» som en mer fleksibel og utviklingsorientert tilnærming. Dette kan være særlig hensiktsmessig i en styringskontekst som legger vekt på redusert detaljstyring av kommunene.

Det nasjonale nettverket for helsefremmende og inkluderende oppvekst

En nasjonal satsning kan bygge videre på eksisterende regionale satsinger og nettverk, og sees i sammenheng med det pågående arbeidet i det nasjonale nettverket for helsefremmende og inkluderende oppvekst. Ordningen bør forankres nasjonalt, men samtidig støttes av systematiske støttestrukturer, kompetanseheving og erfaringsdeling regionalt og lokalt. Den må også inkludere opplæring og oppfølging over tid, og kombineres med styrket bemanning, slik at barnehager og skoler faktisk får kapasitet til å oppfylle samfunnsoppdraget sitt. Slik kan vi sikre at det ikke bare finnes et tydelig fundament i planverk og forskrifter, men også en reell og likeverdig helsefremmende praksis i hverdagen for barn og unge over hele landet.

Etter innspill fra

• Folkehelseforum
• Innlandet Fylkeskommune
• Nordland Fylkeskommune
• Telemark Fylkeskommune
• Østfold Fylkeskommune