Et helhetlig matsystem for god folkehelse

Et matsystem i ubalanse

Siri Løvsjø Solberg, Matvalget og medlem i Folkehelseforeningens arbeidsgruppe for matsystemer, innledet møtet med å understreke at mat er mer enn næring – det er en nøkkel til både trivsel, rettferdighet og bærekraft. Et sunt og rettferdig matsystem er derfor et sentralt folkehelsetema.

«Et helsefremmende matsystem handler ikke bare om hva vi spiser, men om politikk, produksjon, kultur og hverdagsvalg,» 

Et mirakel og en katastrofe

Meltzer beskrev matsystemet som både et mirakel og en katastrofe.
På den ene siden har teknologiske fremskritt gjort det mulig å produsere mer mat enn noen gang. På den andre siden skaper systemet store miljømessige og sosiale utfordringer.

Hun viste til hvordan dagens globale matsystem:

• mater milliarder, men samtidig lar 343 millioner mennesker leve i akutt sult,
• bruker enorme ressurser på dyrefôr og biodrivstoff, mens bare 40 % av kornet blir menneskemat,
• og bidrar sterkt til klimagassutslipp, tap av natur og usunne kostholdsvaner

Et bærekraftig matsystem, understreket hun, må være lønnsomt, rettferdig og miljøvennlig – slik FN definerer det. Hun viste også til Helsedirektoratets kostråd og EAT-Lancet-rapporten, som peker på et kosthold med mer plantebasert mat, mindre kjøtt og redusert matsvinn.

«Vi må spise og handle lagom – ikke for mye, ikke for lite. Det handler om balanse og om å kaste mindre mat,» sa Meltzer.

Utfordringer og muligheter i det norske matsystemet, Bob van Oort, seniorforsker ved CICERO

Van Oort tok for seg hvordan klimaendringer, politikk og økonomi påvirker norsk matproduksjon. Han viste at landbruket er sårbart for ekstremvær, tørke og flom, og at klimatilpasning går for sakte.

«Stabilt klima, miljø og helse er helt avgjørende for stabil og robust matproduksjon,» understreket han.

Norge har en lav selvforsyningsgrad og en jordbrukspolitikk som ikke fullt ut støtter omstilling til lavere utslipp. 

Norge har store uutnyttede muligheter:

• det kan dyrkes langt mer grønnsaker og plantebasert mat
• redusere kjøttforbruk og matsvinn
• og øke jordhelse og beitebruk for å nå både klimamål og helsegevinster

«Teknologien finnes – men vi trenger politisk vilje, målrettede virkemidler og forutsigbare rammer,» sa van Oort.

Trondheim kommune viser vei, Linda Thorsteinsen, rådgiver sirkularitet, mat og kommunikasjon i Enhet for næring og samfunnsutvikling, og Nina Bjørgen, ernæringsrådgiver

Linda og Nina fra Trondheim kommune delte erfaringer fra sitt arbeid med kommunal matstrategi – et tverrfaglig samarbeid som kobler miljø, helse, oppvekst og lokal næring. Strategien handler om å bygge en bærekraftig matstruktur som ivaretar både klima og folkehelse.

Kommunen arbeider for å:

• redusere matsvinn i offentlige institusjoner,
• styrke lokale produsenter og kortreiste leverandørkjeder,
• og tilby flere sunne og plantebaserte måltider i skoler, barnehager og helsevesen.

Trondheim trekkes frem som et forbilde for lokalt matsystemarbeid, der folkehelse og bærekraft forenes.

Et felles ansvar

Møtet som samlet forskere og engasjerte fagfolk og det er enighet om fokusert arbeid på dette temaet er helt nødvendig. 

«Vi må se matsystemet som et felles samfunnsprosjekt. Et godt kosthold handler om mer enn mat på tallerkenen – det handler om helse, klima, rettferdighet og livskvalitet,»