Oppsummering og opptak fra faglunsj om bevegelsesglede - physical literacy

Et felles språk for bevegelse og helse

Lis Pedersen Strøm, Norges Idrettshøyskole, åpnet møtet med en introduksjon til konseptet physical literacy — et begrep som favner motivasjon, selvtillit, fysisk kompetanse og forståelse for bevegelse. Hun trakk linjene tilbake til over hundre års utvikling, med særlig vekt på arbeidet i England og Canada, der professor Dean Crilly har vært en sentral pådriver.

I den norske konteksten står begrepet fortsatt uten en entydig oversettelse. Arbeidsgruppen benytter foreløpig uttrykket livslang bevegelsesglede, og arbeider med et konsensusdokument som skal bidra til et felles språk for fysisk aktivitet i Norge. Et slikt rammeverk vil, ifølge Lis, gjøre det enklere å samarbeide på tvers av sektorer og fagfelt.

Idrettens rolle – muligheter og utfordringer

Maja Eilertssen, lege og Phd-stipendiat, belyste idrettens sentrale rolle som arena for bevegelsesglede, helse og sosial tilhørighet. Hun viste til den veldokumenterte helseeffekten av fysisk aktivitet – både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnsøkonomien.

Samtidig pekte hun på utfordringer knyttet til tidlig seleksjon, spesialisering og økonomiske barrierer. "Når barn velges ut for tidlig, mister mange motivasjonen og gleden ved å bevege seg". Hun tok også opp de økonomiske hindrene som særlig rammer sårbare grupper. Island ble trukket frem som et forbilde for mer inkluderende idrettsmodeller.

Viktigheten av medvirkning og egenorganiserte aktiviteter, der lek og mestring står i sentrum ble også trukket frem, samt behovet for politiske tiltak som sikrer ressurser, kompetente trenere og gode anlegg.

Fysisk aktiv læring – et tiltak mot skolevegring

Solfrid Brattland-Sanda, professor i idrettsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge, presenterte et case fra prosjektet Fysisk Aktiv Læring, der fysisk aktivitet ble brukt som tiltak mot skolevegring. Hun beskrev hvordan en elev med ufrivillig skolefravær fant tilbake til trivsel og faglig mestring gjennom praktisk og variert undervisning.

Etter ett år med tiltaket var eleven tilbake i klasserommet – et resultat både foreldre, lærere og støtteapparat beskrev som avgjørende. Solfrid viste også til forskning som dokumenterer hvordan fysisk aktiv læring kan endre gruppedynamikk, styrke relasjoner og bidra til økt deltakelse for elever med psykiske og sosiale utfordringer.

Relasjoner som grunnlag for bevegelsesglede

I den avsluttende diskusjonen delte man erfaringer med å nå dem som står utenfor organiserte aktiviteter. Solfrid og Annica Øygard, generalserketær i Folkehelseforreningen,  understreket at mange bærer med seg negative erfaringer fra kroppsøving og idrett, og at det er nødvendig å møte dem med forståelse og tilrettelegging for trygghet og mestring. Lis fremhevet betydningen av sosiale relasjoner som grunnlag for bevegelsesglede, mens Annica pekte på verdien av lokale, eksperimenterende tiltak som kan senke terskelen for deltakelse.

Veien videre

Lis og Annica avsluttet møtet med å takke deltakerne for engasjementet og oppfordret til videre samarbeid. De oppfordret alle om å holde seg oppdatert på siden til arbeidsgruppen for bevegelsesglede. 

Se opptak fra møtet her

Vi beklager at lydkvaliteten på den første delen av opptaket er dårlig, men det går fint å høre og det blir bedre etter hvert,