Matsystemutvalget har levert – viktige gjennomslag for folkehelsen

Utredningen tar for seg hele det norske matsystemet – fra produksjon og distribusjon til forbruk, folkehelse, klima, natur og beredskap. Les NOU 2026:13 her. 

Folkehelseforeningens arbeidsgruppe for matsystemer har gitt innspill til utvalget og er fornøyde med at flere av perspektivene vi har løftet frem, også er med i utredningen.

Folkehelse må være en del av matpolitikken

Utvalget foreslår å etablere en mer helhetlig matsystempolitikk med felles mål på tvers av sektorer. Ett av de fire likestilte målene er at befolkningens kosthold skal bidra til flere gode leveår.

Dette er i tråd med Folkehelseforeningens budskap om at folkehelse må være en viktig del i utviklingen av et bærekraftig matsystem. 

Utvalget peker på at det i dag ikke legges godt nok til rette for at befolkningen skal kunne spise i tråd med de nasjonale kostrådene og erkjenner at det ikke er tilstrekkelig å informere folk om hva de bør spise. Behovet for strukturelle tiltak som kan endre matomgivelsene understrekes i rapporten. 

Gode matomgivelser og mindre sosial ulikhet

Vi er særlig glade for at utvalget løfter frem betydningen av matomgivelsene og behovet for å prioritere tiltak på arenaer der hele befolkningen møtes.

Blant anbefalingene er:

• Gratis frukt og grønnsaker i barnehager, skoler og SFO/AKS.
• Styrking av mat- og helsefaget i skolen.
• Bedre kunnskap om effektene av skolemåltider.
• Etablering av et nasjonalt matopplysningsorgan som skal formidle kostråd og fremme matglede.
• Styrket innsats for gode matvaner og ernæring hos eldre.

Dette er tiltak som kan bidra til bedre kosthold, matglede og sosial utjevning.

Utvalget peker dessuten på at priser og økonomiske virkemidler kan brukes mer aktivt for å fremme et helsefremmende kosthold. Folkehelseforeningen er helt enig og har fremmet «sunn skatteveksling» i mange fora.

Samarbeid er viktig – men ikke tilstrekkelig alene

Folkehelseforeningen er også opptatt av behovet for en bedre balanse mellom kommersielle interesser og folkehelsehensyn i matpolitikken.

Utvalget anerkjenner betydningen av samarbeid mellom myndigheter og matbransjen, men peker samtidig på at frivillig samarbeid ikke er tilstrekkelig for å oppnå større endringer i matomgivelsene. Reguleringer er også nødvendige dersom vi skal lykkes med å utvikle et matsystem som setter befolkningens helse og bærekraft foran økonomiske interesser.

Nå begynner det viktige oppfølgingsarbeidet

Folkehelseforeningen mener utredningen gir et viktig kunnskapsgrunnlag for en mer helhetlig og fremtidsrettet matpolitikk.

Folkehelseperspektivet må bli fulgt opp i den videre politikkutviklingen, og anbefalingene om strukturelle tiltak, gode matomgivelser og sosial utjevning må omsettes til konkret handling.

Et bærekraftig matsystem handler ikke bare om hvordan vi produserer maten, men også om hvilken mat befolkningen har tilgang til, hva den koster, og hvilke rammer som påvirker våre matvalg.

Folkehelseforeningen vil følge det videre arbeidet med stor interesse.

Folkehelseforeningen har opprettet en egen arbeidsgruppe for matsystemet. Vårt mål er å bidra til et matsystem som gjør det enklere for alle å spise sunt, miljøvennlig og rettferdig – til beste for både dagens og fremtidens generasjoner.