Statsbudsjettet: En friskere befolkning krever mer enn gode intensjoner

Bilde: Statssekretær Usman Mushtaq presenterer satsningene på folkehelse i regjeringens forslag til statsbudsjett 2027.

Den 20. oktober samlet Folkehelseforeningen rundt 40 deltakere til Folkehelseforum for å diskutere regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Statssekretær Usman Mushtaq fra Helse- og omsorgsdepartementet presenterte regjeringens folkehelseprioriteringer, etterfulgt av dialog mellom deltakere fra ulike fagmiljøer og samfunnsaktører.

Vi ønsker flere av regjeringens initiativer velkommen, blant annet satsingen på tverrsektorielt forebyggende arbeid, eldreløftet, psykisk helse og selvmordsforebygging og ambisjonen om «En friskere befolkning». Samtidig ble det etterlyst tydeligere økonomiske prioriteringer som gjør det mulig å omsette folkehelsepolitiske ambisjoner til handling.

Fra politiske vedtak til handling

Stortinget har tidligere fattet vedtak om skolemat, daglig fysisk aktivitet i skolen og tidlig innsats overfor førstegangsforeldre. Selv om vedtakene i ulik grad er fulgt opp, gjenstår viktige skritt før intensjonene er realisert i praksis. Folkehelseforum mener statsbudsjettet for 2027 gir en anledning til å følge opp tidligere politiske ambisjoner med konkrete bevilgninger og tiltak.

Forebyggende tiltak innebærer kostnader på kort sikt, mens mange av gevinstene først kommer senere og på tvers av sektorer. Bedre helse og livskvalitet og mindre sosial ulikhet har verdi i seg selv, men kan også bidra til å redusere framtidig sykdomsbyrde og behovet for helse- og velferdstjenester. Budsjettprioriteringene bør bygge på langsiktige og samfunnsøkonomiske virkninger.

På bakgrunn av diskusjonene på Folkehelseforum fremmes fire forslag til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027. Forslagene legger opp til en gradvis og målrettet styrking av folkehelsearbeidet, med konkrete bevilgninger og oppfølging allerede i 2027.

1. Start innføringen av gratis og sunn skolemat

Tidligere fremmet i mars 2026: Krav 3: Gratis og sunn skolemat for alle elever | Folkehelseforeningen 

Krav til statsbudsjettet 2027

Stortinget bes bevilge 450 millioner kroner til å starte en gradvis innføring av et gratis, sunt og enkelt skolemåltid i grunnskolen, med mål om en universell ordning for alle elever.

Bakgrunn og begrunnelse

I 2024 vedtok Stortinget å be regjeringen legge fram en opptrappingsplan for et daglig, sunt og enkelt skolemåltid til alle elever i grunnskolen (vedtak nr. 63, 28. november 2024). Regjeringen har fulgt opp med en kostnadsberegnet plan, men det gjenstår å finansiere og gjennomføre innføringen.

Gratis og sunn skolemat kan bidra til bedre kosthold, fellesskap og trivsel, og har potensial til å redusere sosiale forskjeller. Et universelt tilbud sikrer at alle elever får tilgang til et sunt måltid, uavhengig av familiens økonomi. På Folkehelseforum ble det vist til erfaringer fra eksisterende skolematordninger, blant annet i tidligere Viken fylkeskommune. Flere organisasjoner uttrykte også vilje til å bidra i utviklingen av ulike modeller for gjennomføring.

Budsjett og gjennomføring

• Departement: Kunnskapsdepartementet.
• Kapittel og post: Kapittel 226, Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Det foreslås opprettet en ny tilskuddspost til kommuner og fylkeskommuner for gradvis innføring av gratis og sunn skolemat.
• Beløp: 450 millioner kroner i 2027, med utgangspunkt i regjeringens kostnadsberegnede opptrappingsplan.
• Oppfølging: Oppstart av gradvis innføring i 2027, med plan for videre opptrapping og evaluering av kostnader, gjennomføring og virkninger.

Ulike kunnskapsbaserte modeller bør kunne benyttes, med rom for lokal tilpasning.

2. Gjennomfør én time daglig fysisk aktivitet i skolen

Tidligere fremmet i mars 2026: Krav 4: En time daglig fysisk aktivitet i skolen | Folkehelseforeningen 

Krav til statsbudsjettet 2027

Stortinget bes bevilge 50 millioner kroner til å starte en gradvis gjennomføring av minst én time daglig fysisk aktivitet for elever på 1.–10. trinn, innenfor dagens timetall. Det bør samtidig legges fram en forpliktende plan for nasjonal innføring.

Bakgrunn og begrunnelse

Allerede i 2017 ba Stortinget regjeringen fremme en sak om en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinn minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall (vedtak nr. 106, 7. desember 2017). Vedtaket er formelt behandlet som fulgt opp, men det er fortsatt ikke etablert en nasjonal ordning som sikrer alle elever dette tilbudet.

Daglig fysisk aktivitet fremmer fysisk og psykisk helse, trivsel og mestring. Skolen er en særlig viktig arena for sosial utjevning, fordi den når alle barn, uavhengig av familiens økonomi og muligheter for aktivitet på fritiden. På Folkehelseforum ble det understreket at daglig fysisk aktivitet i skolen må ses i sammenheng med aktivitetsvennlige skolegårder og nærmiljøer som også kan bidra til å sikre alle barn og unge reell tilgang til organiserte og egenorganiserte fritidsaktiviteter. Flere organisasjoner uttrykte vilje til å bidra med kunnskap og erfaringer om hvordan tiltaket kan gjennomføres.

Budsjett og gjennomføring

• Departement: Kunnskapsdepartementet.
• Kapittel og post: Kapittel 226, Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Det foreslås opprettet en ny post 64, Tilskudd til daglig fysisk aktivitet i grunnskolen.
• Beløp: 50 millioner kroner i 2027.
• Oppfølging: Oppstart i 2027 og framlegging av en plan for gradvis nasjonal gjennomføring.

Aktiviteten kan integreres i undervisningen, organiseres gjennom aktive pauser og kombineres med kroppsøving. Midlene bør særlig bidra til kompetanseheving, implementeringsstøtte og evaluering, med bevegelsesglede, mestring og deltakelse for alle som mål.

3. Sikre helsestasjonstjenesten og styrk innsatsen i de første 1000 dagene

Tidligere fremmet i mars 2026: Krav 2: Styrket helsestasjonstjeneste og hjemmebesøk i de første 1000 dagene | Folkehelseforeningen 

Krav til statsbudsjettet 2027

Stortinget bes sikre at omleggingen til bredere kommunale tilskuddsordninger ikke svekker helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at regjeringen dokumenterer hvordan tjenestenes kapasitet og finansiering ivaretas i den nye ordningen. Stortinget bes samtidig bevilge 30 millioner kroner til utprøving av et universelt intervensjonsprogram for førstegangsforeldre i minst ti kommuner, med hjemmebesøk som en sentral del av modellen.

Bakgrunn og begrunnelse

Helsestasjonstjenesten er en av våre viktigste universelle forebyggende tjenester. Den når barn og familier tidlig, bidrar til å avdekke utfordringer og gir støtte før problemer utvikler seg. De første 1000 dagene er en særlig viktig periode for barns utvikling og framtidige helse.

I 2024 ba Stortinget regjeringen igangsette et prøveprosjekt med et universelt intervensjonsprogram for førstegangsforeldre i minst ti kommuner (vedtak nr. 614, 7. mai 2024). Regjeringen har vist til bredere kommunale tilskuddsordninger som oppfølging, men det er fortsatt behov for å sikre en konkret og evaluert utprøving.

På Folkehelseforum ble det uttrykt bekymring for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan bli svekket når tidligere øremerkede midler inngår i en bredere tilskuddsordning. Tverrsektorielt samarbeid er viktig, men må ikke gå på bekostning av grunnleggende tjenester for barn og familier.

Budsjett og gjennomføring

• Departement: Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet.
• Kapittel og post: Kapittel 760, Kommunale helse- og omsorgstjenester, med forslag om en ny tilskuddspost til utprøving av et universelt intervensjonsprogram for førstegangsforeldre. Kapittel 846, post 63, Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge, er relevant for finansieringen av det øvrige forebyggende arbeidet.
• Beløp: 30 millioner kroner til utprøving i minst ti kommuner i 2027.
• Oppfølging: Oppstart av prøveprosjektet i 2027, med følgeforskning og evaluering. Regjeringen bør samtidig dokumentere hvordan endringene i tilskuddsordningene påvirker kapasiteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Utprøvingen bør bygge på kunnskap om tidlig innsats og omfatte systematisk oppfølging av familiene fra svangerskapet og gjennom barnets første leveår.

4. Styrk kommunale lavterskeltilbud for fysisk og psykisk helse

Ny konkretisering etter statssekretærens presentasjon og dialogen på Folkehelseforum 20. oktober 2026. 

Krav til statsbudsjettet 2027

Stortinget bes øke bevilgningene til kommunale frisklivstilbud og Rask psykisk helsehjelp med til sammen 100 millioner kroner i 2027, fordelt med 50 millioner kroner til hvert av tilbudene. Målet er å styrke eksisterende tilbud og legge til rette for etablering i flere kommuner, slik at flere innbyggere får tilgang til tidlig hjelp, uavhengig av bosted og økonomi.

Bakgrunn og begrunnelse

Regjeringens satsing «En friskere befolkning» skal blant annet bidra til å redusere sykefravær, forebygge utenforskap og gjøre det mulig for flere å stå i arbeid. Skal vi lykkes, må helsefremming og forebygging styrkes der folk bor. 

Frisklivssentralene og Rask psykisk helsehjelp er viktige kommunale lavterskeltilbud. De kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse, mestring og livskvalitet, og gi støtte før helseplager utvikler seg eller forverres. Tilbudene er imidlertid ulikt fordelt mellom kommunene. I 2025 hadde om lag 69 prosent av kommunene et frisklivssentraltilbud, mens Rask psykisk helsehjelp i 2026 var etablert eller planlagt i 86 kommuner og alle Oslos bydeler. På Folkehelseforum ble det uttrykt bekymring for at slike tilbud kan bli nedprioritert når kommuneøkonomien er presset.

Budsjett og gjennomføring

• Departement: Helse- og omsorgsdepartementet.
• Kapittel og post: Kapittel 760, Kommunale helse- og omsorgstjenester, med forslag om en ny tilskuddspost til frisklivs-, lærings- og mestringstilbud (50 millioner kroner). Kapittel 765, post 60, Kommunale tjenester, foreslås økt med 50 millioner kroner til styrking og utbygging av Rask psykisk helsehjelp.
• Beløp: 100 millioner kroner i 2027, fordelt mellom frisklivstilbud og Rask psykisk helsehjelp.
• Oppfølging: Styrking og etablering av tilbud fra 2027, med mål om bedre geografisk tilgjengelighet og en plan for videre utbygging.

Det bør legges til rette for samarbeid mellom frisklivssentraler, Rask psykisk helsehjelp, fastleger og NAV, og for forpliktende interkommunale løsninger der det er hensiktsmessig. ABC for god psykisk helse kan benyttes som et helsefremmende rammeverk i kommunenes arbeid med aktivitet, fellesskap og meningsfull deltakelse.

Fra kunnskap til handling

De fire forslagene bygger på kunnskap om betydningen av gode oppvekstvilkår, fysisk aktivitet, tidlig innsats og tilgjengelige forebyggende tjenester. De tar utgangspunkt i tidligere stortingsvedtak, eksisterende satsinger og behovet for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene.

Samlet innebærer forslagene økte bevilgninger på 630 millioner kroner i 2027, som starten på en mer systematisk og langsiktig satsing på helsefremming og forebygging. Folkehelseforum oppfordrer Stortingets partier til å prioritere tiltakene i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Målet er å ta konkrete skritt mot en friskere befolkning, bedre livskvalitet og mindre sosial ulikhet.

5. Styrk Folkehelseforeningen som nasjonal brobygger for folkehelse

Folkehelseforeningens eget krav. 

Helseminister Jan Christian Vestre under Folkehelsekonferansen 2026 i Lillestrøm.

Folkehelseforeningen ber Stortinget bevilge 700 .000 kroner i statlig driftstilskudd til foreningens nasjonale arbeid i 2027, med sikte på en opptrapping til 1 million kroner i 2028.

Bakgrunn og begrunnelse

Folkehelseforeningen er en nasjonal, uavhengig aktør som samler forskningsmiljøer, praksisfeltet, frivilligheten, næringslivet og politikken for å fremme bedre folkehelse og redusere sosial ulikhet.

Gjennom Folkehelseforum, Folkehelsekonferansen, faglige arbeidsgrupper og kunnskapsformidling bidrar foreningen til samarbeid og dialog på tvers av fagområder og sektorer. Den årlige Folkehelsekonferansen samler over 600 deltakere. Til tross for denne rollen mottar foreningen ikke statlig driftstilskudd, og virksomheten drives med begrensede administrative ressurser.

I 2028 skal den europeiske folkehelsekonferansen arrangeres i Oslo, med forventet 3 000–4 000 deltakere. Dette gir en viktig mulighet til å synliggjøre norsk folkehelsearbeid og styrke internasjonalt samarbeid mellom forskning, politikk og praksis.

Budsjett og gjennomføring

• Departement: Helse- og omsorgsdepartementet.
• Kapittel og post: 714, Folkehelse, post 79, Andre tilskudd.
• Beløp: Økning på 700 000 kroner i 2027, med Folkehelseforeningen som tilskuddsmottaker.
• Oppfølging: Etablering av et forutsigbart driftstilskudd fra 2027, med sikte på opptrapping til 1 million kroner i 2028.

Tilskuddet skal styrke foreningens kapasitet til å samle aktører, formidle kunnskap og bidra til at kunnskap om folkehelse omsettes til politiske beslutninger og handling. 

Om Folkehelseforum

Noen av deltakerne som var samlet 20. oktober 2026, der KLP var vertskap 

Folkehelseforum er en møteplass i regi av Folkehelseforeningen, der representanter fra forskning, praksisfeltet, frivillige organisasjoner, næringslivet og offentlige institusjoner møtes for å diskutere folkehelsepolitiske utfordringer og løsninger.

Utgangspunktet er enkelt: Kunnskap + politikk = god folkehelse