Av Maja Eilertsen og Lasse Heimdal på veiene av Folkehelseforeningen sitt styre
Folkehelse = Politikk
Folkehelsearbeidet har lenge vært rettet mot helseatferd: hvordan få folk til å røyke mindre, spise sunnere og bevege seg mer. Men vi må også stille spørsmålet: «Hvorfor drikker Jeppe?», altså, hva er det som gjør at folk tar dårlige helsevalg? Og hva er det som skaper, eller øker risikoen for sykdom?
Når vi skal jobbe for bedre folkehelse må vi derfor jobbe politisk, fordi helse i stor grad påvirkes av politiske beslutninger.
Bakenforeliggende faktorer
Tiden er inne for å rette folkehelsearbeidet mot de bakenforliggende faktorene, som både påvirker helseatferd og helsa. Dette inkluderer blant annet dårlige levekår (som trang økonomi, usikkert arbeid, lite utdanning og dårlige boforhold), sosial ulikhet, traumer og omsorgssvikt, tap av jobb eller familiemedlemmer, og ensomhet.
De bakenforliggende faktorene oppfattes av hjernen som trusler mot grunnleggende menneskelige behov, som fysiske behov, behov for trygghet og tilhørighet, og for å bli verdsatt. Det å måtte lure på hvordan man kan få betalt husleia neste måned, eller det å føle seg ensom og utenfor, er stressende og kan gjøre oss syke. Det samme gjelder det å leve i et samfunn med stor ulikhet i inntekt. Det er slitsomt å leve i et hierarki, hvor det blir viktig å holde posisjonen eller klatre i hierarkiet. Dette kan gå på bekostning av empati for andre, og gir en større opplevelse av «oss mot dem», i motsetning til et «vi» og et felleskap.
Stresset setter seg i kroppen
Men hvordan blir vi syke av dette? Stresset setter kroppen i en såkalt «fight-or-flight»-situasjon. Blodtrykk, puls og blodsukker går opp slik at kroppen er klar for å løpe eller slåss. Dette er fornuftig hvis man utsettes for akutt fare (man får superkrefter til å løpe unna et farlig dyr). Problemet er når stresset varer over tid, da øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. I tillegg vil immunforsvaret hemmes, noe som fører til økt risiko for infeksjoner. Har du noen gang opplevd å jobbe beinhardt fram mot en ferie? Og når ferien endelig kommer blir du forkjøla? Det er på grunn av at immunforsvaret hemmes av stress. I tillegg får vi en lavgradig betennelse i kroppen som påvirker alle kroppens organer, og øker risikoen for alle fysiske og psykiske sykdommer og plager. Det er flere årsaker til uhelse, og ikke alt bunner i stress. Stress kan også virke positivt på oss, og ulikt på ulike mennesker. Men i snitt vil stress fra bakenforliggende faktorer øke risikoen for, og opprettholde, sykdom.
Stresset påvirker også helseatferd. For eksempel har det å spise for mye eller det å røyke umiddelbare stressdempende effekter. Dårlige levekår henger også sammen med dårligere muligheter til å ta gode valg, for eksempel på grunn av økonomi. Altså, ved å adressere dette som stresser oss, vil folk både få bedre helse og ta bedre helsevalg.
Vi trenger modige politikere
Dermed bør folkehelsearbeidet rette seg mot disse bakenforliggende faktorene. Men folkehelsearbeidere rundt om i landets kommuner kan ikke gjøre noe med disse faktorene alene. Levekår, som økonomi og arbeidsforhold, bestemmes av politiske beslutninger. Vi trenger derfor modige politikere som løfter blikket fra individet, har et mer langsiktig perspektiv, og fører en politikk som kan bidra til bedre kår og mindre forskjeller.
Du kan også lese
Folkehelsekonferansen 2024, Tønsberg – Vi mobiliserer for framtida! | Folkehelsekonferansen
Digital lunsj: Hva er de unge egentlig opptatt av? | Folkehelseforeningen
Digital lunsj: Hva er de unge egentlig opptatt av? | Folkehelseforeningen
