På bildet ser du Vibeke Os Bratlie, fagleder arbeidsliv KLP og vertinne for møtet, Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær Helse- og Omsorgs departementet og Lasse Heimdal, styreleder i Folkehelseforeningen.
Onsdag 9. oktober samlet Folkehelseforeningen 54 personer til møtet «Folkehelseforum – et helsefremmende statsbudsjett». Her kan du lese statssekretær Usman Ahmad Mushtaq sin innledning på møtet. Denne ble fulgt opp med en dialog der Folkehelseforum (deltakerne) kom med sine reaksjoner. Hva er bra i forslaget til statsbudsjettet og hva som kan bli bedre? Du kan lese alle innspillene her.
Gjennomgang av forslag til statsbudsjett i lys av Folkehelsemeldingen
«Hei alle sammen og takk for anledningen til å komme hit å presentere folkehelseprofilen på forslag til statsbudsjett for 2025.
Jeg vet dere gav et omfattende og velbegrunnet innspill til finansministeren og finanskomiteen i vår, og det er gledelig å se at vi har mange felles prioriteringer. Samtidig er det slik at vi må prioritere fellesressursene. Vi innfrir mye, men ikke alt.
De store linjene i statsbudsjettet
Jeg vil innledningsvis minne om de store linjene i statsbudsjettet. De siste årene har Norge blitt utfordret av internasjonale kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, energikrise og høy prisvekst. Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for folk i Norge. Derfor har regjeringen styrket forsvar, sikkerhet og beredskap betydelig, og disse områdene prioriteres også i budsjettet for 2025.
Bakteppet for neste års statsbudsjett er en økonomi med utsikter til sterkere vekst og fortsatt lav arbeidsledighet. De siste årene har vært preget av en rask og sterk prisvekst med opphav i utlandet. Tidligere perioder med høy prisvekst har både vart lenge og vært preget av økt arbeidsledighet, men nå ser det ut til at den økonomiske politikken lykkes med å få prisveksten ned, uten en stor økning i arbeidsledigheten og med vedvarende vekst i økonomien. Med utsikter til at lønningene vil stige klart mer enn prisene vil husholdningenes kjøpekraft øke og bidra til at veksten i norsk økonomi tar seg opp neste år.
Regjeringen prioriterer at alle fortsatt skal ha gode velferdstjenester, og stiller opp for dem som trenger det mest. Trygghet og beredskap prioriteres høyt, og Norge vil ta vår del av ansvaret for å hjelpe Ukraina og mennesker på flukt.
Regjeringen skal også ivareta den grønne omstillingen og fortsetter innsatsen for å nå klimamålene. Dette er krevende oppgaver å løse, men lykkes vi – og det er jeg sikker på at vi klarer – så vil dette bety mye for helse og livskvalitet i Norge.
Tiltak for folkehelsen ligger i hovedsak i andre sektorer
Tiltak for å bedre folkehelsen ligger i all hovedsak i andre sektorer enn det som faller inn under Helse- og omsorgsdepartementet, i det folkehelsefremmende arbeidet som gjøres under andre departementers områder.
Det er en omfattende jobb å gi en samlet beskrivelse av alle satsinger i de ulike departementene, så det dere får nå er et grovt oversiktsbilde, som fanger opp en del ting. Og så tillater ikke tiden her å gå så dypt inn i hver satsing.
Jeg skal presentere statsbudsjettet, men vil innledningsvis bare kort rekapitulere hva som ligger i folkehelsemeldingen, som vi la fram i mars i fjor. Meldingen er utformet i et fireårsperspektiv, og flere saker vi varslet der, følges opp i statsbudsjettet for 2025.
Her ser dere de seks innsatsområdene i folkehelsemeldingen. Jeg vil bruke denne inndelingen når jeg nå skal si litt om regjeringens satsinger i årets statsbudsjett.
Samfunnsskapte vilkår for god helse, barnehage og skole
Meldingen er vår nasjonale strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Dette er vår høyeste prioritet. Vi har derfor lagt fram et sosialt og omfordelende budsjett, som tar hensyn til grupper i samfunnet som strever økonomisk. I tillegg til skattelette til de med lavest inntekt, bidrar billigere barnehager og SFO til at småbarnsforeldre får et større handlingsrom for å ta vare på seg selv og de rundt en. Det er slike grunnleggende grep som er nødvendig for å utjevne slike helseforskjeller.
I tillegg til familien spiller barnehagen en avgjørende rolle i barnas første leveår.
Det er her grunnlaget for læring, utvikling og sosialt samspill blir lagt. Derfor er det viktig for regjeringen å sikre at alle barn får tilgang til barnehager med høy kvalitet, uavhengig av foreldrenes økonomi. Regjeringen foreslår å videreføre den historisk lave maksprisen for barnehage i 2025. Regjeringen gjør også grep for å bedre bemanningen og kompetansen blant barnehageansatte. Kommunene styrkes med 250 mill. kroner for å styrke bemanningen i barnehager.
Det er like avgjørende å få unge utenfor arbeid og utdanning inn i arbeidslivet. Det gir de mulighet til å utvikle seg og finne sin plass i samfunnet. Når vi investerer i unge, investerer vi i framtida vår. Vi har tidligere innført ungdomsgarantien, som har blitt viktig. For å forsterke innsatsen foreslår regjeringen nå å utvikle bedre lavterskeltilbud og mer tilpassede tjenester for de mest sårbare unge. I tillegg skal det etableres et forsøk med et nytt arbeidsrettet ungdomsprogram med inntektssikring, der nedsatt helsetilstand ikke er et krav for å delta.
Vi fortsetter også arbeidet med å øke fullføringsgraden i videregående skole.
Grunnlaget for dette legger vi i årene før. Regjeringen foreslår å bevilge 210 millioner kroner for å følge opp tiltakene i den nye stortingsmeldingen om elever på 5. til 10. trinn. Målet er bedre læring, motivasjon og trivsel. Samtidig vil regjeringen videreføre satsingen på utstyr og lokale. Med disse midlene sørger vi for at skolen blir mer praktisk, variert og mer aktiv for ungene våre. Med mer praktisk undervisning i alle fag legger skolen til rette for at elevene blir mer motiverte og at de lærer mer og bedre.
Og når vi er inne på ungdom. Jeg startet innlegget mitt med å si litt om internasjonale kriser og uro. Regjeringen er opptatt av trygghet, også i Norge.
Vi er bekymret for utryggheten mange opplever, som følge av ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet.
Å leve med et slikt trusselbilde i nabolaget er negativt, både for psykisk helse og livskvalitet. Regjeringen foreslår derfor å sette av 2,8 milliarder kroner til bekjempelsen av kriminalitet neste år. 2,4 milliarder kroner går til å styrke arbeidet mot kriminelle nettverk, kriminelle gjenger og organisert kriminalitet og grunnfinansieringen av politiet, blant annet for å få flere politifolk i gatene. Regjeringen foreslår også 405 millioner kroner til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Tiltakene i forebyggingssatsingen skal være målrettet mot områder og miljøer som har hatt kriminalitetsutfordringer over tid, og skal bidra til å stoppe den negative utviklingen. Viktige tiltak innenfor dette er blant annet lokale miljørettede tiltak, som beredskapsteam og skolemiljøteam. Å vokse opp med manglende omsorg i hjemmet, gir økt risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer og kriminalitet. Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til kriminalitetsforebyggende, foreldrestøttende arbeid som har som formål å styrke foreldrene, slik at de kan ivareta sitt foreldreansvar og være gode omsorgspersoner for sine barn.
I vår la tidligere helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fram en stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen. Folkehelsepolitikken har i lang tid hatt altfor lite oppmerksomhet mot forhold som har betydning for den samiske befolkningen sin helse og livskvalitet. Sammen må vi forstå utfordringene som den samiske befolkningen har, samtidig som vi skal løfte de unike ressursene og det samiske folkehelseperspektivet inn i den generelle folkehelsepolitikken.
Mye av innsatsen for å løfte det samiske perspektivet handler ikke om penger, men å gi plass til fagpersoner med samisk bakgrunn.
I vår satte vi ned et offentlig utvalg som skal se på prioritering av folkehelsetiltak. Her er Anne Toril Eriksen Balto fra Karasjok medlem. Vi fortsetter også å støtte Saminor-3-undersøkelsen med midler.
Levevaner og forebygging av ikke smittsomme sykdommer
I folkehelsemeldingen er det en rekke tiltak som ikke først og fremst handler om penger. Dette gjelder blant annet på tobakksområdet, der vi i vår hadde på høring en sak om forbud mot fjernsalg av tobakksvarer og e-sigaretter og krav til standardisert innpakning av e-sigaretter. Vi har også på høring et forslag om å forby markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn under 18 år. Dette skal dere ha et eget digitalt lunsjseminar om 31. oktober. Jeg er glad for at dere løfter denne saken fram. Den er viktig, også fordi vi går opp løypa for andre land. Jeg kan også varsle at vi om ikke lenge, sender på høring et forslag om revidert folkehelselov, og flere av budsjettinnspillene fra dere vil være fanget opp der.
Noen nye penger er det også her, blant annet en forsterket satsing på Matjungelen. Matjungelen er et verktøy med gratis og kvalitetssikret aktivitetsopplegg for barna og kompetanseøkning for voksne i skolefritidsordningen (SFO) og barnehager. Matjungelen er også et verktøy for å implementere ny rammeplan for SFO. Per 20. juni 2024 var 830 (37 pst.) av landets SFO og 824 (15 pst.) av landets barnehager påmeldt Matjungelen. Det foreslås samlet 1,5 mill. kroner til Matjungelen som tiltak for å fremme barn og unges kosthold.
Vi foreslår dessuten 12,5 mill. kroner til nasjonalt program for rusmiddelforebyggende arbeid blant barn og unge.
Formålet med det nasjonale programmet er å forebygge rusmiddelbruk blant barn og unge og begrense skadene rusmiddelbruk kan medføre, gjennom å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging.
Så til psykisk helse og livskvalitet, som vi har prioritert høyt i dette budsjettet.
Psykisk helse og livskvalitet
Psykiske plager og lidelser er en av våre største folkehelseutfordringer. Vi ønsker at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at hjelpen skal være god og lett tilgjengelig for dem som trenger det. Regjeringen har lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse og skal snart legge fram en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Vi styrker satsingen på psykisk helse ytterligere i dette budsjettet og har så langt trappet opp innsatsen med over 1 milliard kroner i planperioden.
Vi foreslår å styrke kommunene med 150 millioner kroner i neste års statsbudsjett slik at de kan utvikle gode lavterskeltilbud innen psykisk helse.
Gode lavterskeltilbud kan sikre folk tidlig hjelp før problemene utvikler seg til å bli mer alvorlige og behovet for mer spesialisert hjelp oppstår.
Og – Regjeringa vil gi folk kunnskap om hvordan de kan styrke den psykiske helsen og forebygge psykiske plager. Derfor foreslår regjeringen 25 millioner kroner til ABC-kampanjen for psykisk helse i statsbudsjettet for neste år.
ABC-kampanjen er prøvd ut i Trøndelag med positive resultat. Nå vil vi at hele landet skal få glede av modellen.
Vi vet at grunnlaget for god psykisk helse og livskvalitet blir lagt gjennom hele livet. Arenaer som fremmer aktivitet, mening og tilhørighet fremmer også god psykisk helse og livskvalitet.
Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til en ny, fylkeskommunal tilskuddsordning for ABC-kampanjen, og 5 millioner kroner til nasjonale informasjonstiltak og følgeevaluering av kampanjen.
Regjeringen er også opptatt av barn og unges psykiske helse. Ungdataundersøkelsen for 2024 viser heldigvis en nedgang i andelen unge som melder om psykiske vansker, men det er fortsatt all grunn til å holde fokuset på denne målgruppa. En viktig ny satsing er knyttet til
Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Vi foreslår å bevilge 45 mill. kroner til skolemiljøteam.
Satsingen skal bidra til at skoler som har særlige utfordringer, får tett oppfølging slik at elevene opplever god læring og trivsel.
Vern mot helsetrusler og retten til et sundt miljø
Den store satsingen her gjelder innføring at en voksenvaksinasjonsprogram, slik dere også har foreslått.
Målet er at oppslutningen om vaksinasjon skal øke for å forebygge sykdom, sykefravær og dødsfall, og derfor vil vi også innføre et system for påminnelser om vaksinasjon.
Å få på plass et slikt tilbud er viktig for å gi et vaksinasjonstilbud til hele den voksne befolkningen. Programmet vil i første omgang starte med tilbud om vaksiner mot koronaog influensa til alle som er 65 år og eldre og til risikogrupper, og årskullet som fyller 65 år i 2025 (født i 1960) vil få tilbud om vaksine og vaksinasjon mot pneumokokksykdom. Vaksinasjonsprogrammet vil også styrke vår beredskap for å kunne vaksinere store deler av befolkningen, slik vi gjorde under koronapandemien. Tilbudet om vaksinasjon mot korona og pneumokokksykdom vil ha en egenbetaling på inntil 25 prosent av den samlede kostnaden. Tilbudet om influensavaksinasjon videreføres. For influensavaksinen er det full egenbataling, og kommunene kan ta betalt for vaksinasjon.
I første omgang gis tilbudet til alle som er 65 år og eldre, og for risikogrupper. Etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram vil også gi oss muligheten til å utvide tilbudet med ytterligere vaksinasjoner, herunder påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste. Vi vil også etablere en påminnelsesordning for vaksinasjon. Ordningen vil først gjelde årlige vaksinasjoner mot influensa og korona for dem som er 65 år og eldre.
Vannforsyning og avløp er kritisk infrastruktur.
Jeg vil også nevne en annen sak. I vår la vi fram Nasjonale mål for vann og helse. Vannforsyning og avløp er kritisk infrastruktur. Forurensning av drikkevann og bortfall av vann medfører risiko for liv og helse, og kan få store konsekvenser for samfunnet. Drikkevannet i Norge er i hovedsak trygt, men ledningsnettet for vann og avløp er generelt i dårlig forfatning. Høy lekkasjegrad og lav fornyelsestakt øker risikoen for bortfall av drikkevann og forurensning av drikkevann og vannforekomster. En stor begrensning for å få til utbedring av ledningsnettet er at det medfører store kostnader, først og fremst for den enkelte innbygger. Regjeringen foreslår å redusere merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent. Dette vil være besparende for husholdningene, men vil også legge til rette for et høyere ambisjonsnivå for utbedring.
Helse er en av hovedsatsingene i forslaget til statsbudsjett for 2025. Regjeringen foreslår blant annet å styrke sykehusene med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Nærmeste sammenlignbare økning i et ordinært statsbudsjett er 2008. I tillegg foreslås det 6,4 milliarder kroner til investeringslån for sykehusbygg, 400 millioner kroner mer til psykisk helse og 1 500 nye heldøgns omsorgsplasser innen eldreomsorgen.
Mye viktig folkehelsearbeidet skjer i kommunene.
Skal vi lykkes godt her er vi avhengig av at kommunene har et økonomisk handlingsrom. I statsbudsjettet foreslår regjeringen en vekst på 6,8 milliarder kroner. Veksten sikrer at sektoren får dekket økte kostnader til demografi og pensjon i 2024, i tillegg til å gi noe økt handlingsrom.
Digitalisering og kommunikasjon / Forebyggende arbeid i helse og omsorgstjenesten
Forebygging i helsetjenesten er viktig, og jeg har allerede nevnt satsingen på lavterskeltilbud innen psykisk helse. Vi er også opptatt å legge til rette for at eldre kan klare seg selv i hverdagen. Vi foreslår derfor en fem millioners satsing for å styrke digital inkludering av eldre. Dette skal gjøres gjennom Senteret for et aldersvennlig Norge.
Selve fundamentet for godt folkehelsearbeid er et godt kunnskapsgrunnlag. Det er både nødvendig for å få gjennomslag for gode forslag i statsbudsjettene, men det også selvsagt enda viktigere for å gjøre de riktige tingene, på rett måte.
I år har vi prioritert ekstra ressurser til gjennomføringen av den åttende runden av Tromsøundersøkelsen. Siden 1974 har Tromsøundersøkelsen levert viktige data som har forbedret fellesskapets forståelse av folkehelsen, og med det sikret kunnskap som er avgjørende for å tilpasse helsetjenester og forebyggende tiltak til folkets behov. Den åttende undersøkelsen vil se nærmere på eldres helse og sosial ulikhet i helse, og på den måten gi kunnskap om befolkningens helse, påvirkningsfaktorer for helse og utviklingen over tid.
Regjeringen foreslår til sammen 20 millioner kroner til Tromsøundersøkelsen. Dette er en styrking på 12,5 millioner kroner som sikrer at Tromsøundersøkelsen blir gjennomført for åttende gang.
Da har vi vært gjennom en heseblesende tur gjennom statsbudsjettet. Det er mye som er nevnt, men også mye som også kunne vært trukket fram. Jeg er stolt at det vi har levert i dette budsjettet, som vi mener vil ha betydning for folkehelsa i befolkningen og for reduserte helseforskjeller.
