Folkehelseforum sine reaksjoner på regjeringens forslag til statsbudsjett 2025

Politisk debatt

Onsdag 09.10.24 samledes 54 deltakere til Folkehelseforum – Et helsefremmende statsbudsjett 2025. Møtet var en videreføring av forumets krav som ble overrakt til Finanskomiteen i mars 2024 (du kan lese dem i lenken over). Folkehelseforum ble gjennomført på denne måten:

  1. Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq gav en god oversikt på regjeringens forslag til statsbudsjett 2025, med utgangspunkt i våre tidligere krav. Du kan lese hele innlegget her
  2. Alle deltakere bidro i en dialog der vi noterte hva i budsjettet som er bra, og hva som kan bli bedre. Du ser alle innspillene i denne artikkelen.
  3. Statssekretæren gikk rundt på alle bord og gikk igjennom hvert innspill og gav tilbakemeldinger på hvordan dette kan løses.
  4. Vi avsluttet med en tverrpolitisk debatt med Seher Aydar, Rødt og Helse- og omsorgskomiteen, Kristoffer Robin Haug, MDG og helsepolitisk talsperson, Kjertin Wøyen Funderud, SP og Finanskomiteen og Tore Vamraaak, Høyre, Storgingsrepresentant (Du ser dem på bildet) Debatten ble ledet av Lasse Heimdal, styreleder i Folkehelseforeningen

Dialog med utgangspunkt i krav som tidligere var overrakt til Finanskomiteen

54 spesialister som representerte forskningsmiljøer, offentlig administrasjon, fagorganisasjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet diskuterte hva som er bra i budsjettet og hva som kan bli bedre. Du ser resultatene her.

Tidlig innsats = tidlig problemløsning

Bra:

  • Fokus på kjønnsmangfold og kjønnsidentitet i forebyggende helsearbeid
  • Fokus på barn og unges psykiske helse
  • God oppfølging av opptrappingsplan for psykisk helse

Kan bli bedre:

  • Forebyggende lavterskeltilbud må lovfestes, koordineres bedre, det må tenkes bredde i forebygging!
  • Tidligere oppdagelse av psykiske helseplager – mer tilgang til kompetanse i kommunehelse
  • Helsefremmende arbeid under graviditet og i barseltid for at alle skal få en best mulig start i livet
  • Pasientforløp/pakkeforløp vil sikre pasienten tidlig behandling på riktig nivå (primær-sekundærhelsetjenesten)
  • Proporsjonal universalisme
  • Tidlig og riktig rehabilitering vil sikre kronikers mulighet til å stå helt/delvis i arbeid
  • Tidlig investering
  • Snakke om New Public Management (bruker vi pengene rett?)
  • Primærforebygging av spiseforstyrrelse (eks: bodyproject i skole, helsestasjon, brukerorganisasjoner etc.)
  • Forebyggende helhetlig seksualitetsundervisning må styrkes gjennom et nasjonalt seksualitetsundervisningsløft
  • Økning angst og depresjoner blant unge 2010-2012, korrelerer med smarttelefon. Bedre vern og regulering av SoMe + markedsføring
  • Gjøre det lettere for leger å henvise pasienter til en fagperson som hjelper pasienten å etablere helsefremmende og sykdomsforebyggende vaner
  • Universelle foreldrestøtte-satsinger
  • Styrket kunnskap om tannhelse for foreldre på helsestasjoner
  • Styrke samarbeidet mellom skoleledelse, helsesykepleier og lærere for å sikre helhetlig seksualundervisning, samt kompetanseheving og forankring i rammeplaner for lærerutdanningene

Voksenvaksinasjonsprogram

Bra:

  • Veldig bra at voksenvaksinasjonsprogram er i gang!
  • Endelig i gang og må bygges på
  • FANTASTISK at det etableres og at det allerede snakkes om opptrapping
  • Ta med fastlegene på laget

Kan bli bedre:

  • Skire gode fagmiljøer i FHI (ble bygget ned etter pandemien)
  • Rulle ut bredere
  • Fjerne egenandel – unngå sosial ulikhet
  • Kikhostevaksine til voksne i barnehage og skoler – avhengig av kommunalt budsjett?
  • Varsling til flere enn 65+
  • Meningokokkvaksinen må inn i barnevaksinasjonsprogrammet og fellesfinansieres, likeverdig tjeneste!
  • Inkluder alle FHI-anbefalte vaksiner, nå mangler bare kikhoste/stivkrampe/polio-vaksinen

Tannhelse – gjør munnen til en del av kroppen og finansier tannbehandling

Bra:

  • NOU levert
  • Mer penger til sektoren
  • At personer med utviklingshemming får gratis oppfølging

Kan bli bedre:

  • Finansiering
  • Trinnvis implementering bør ikke følge alderskohort, men prioriterte grupper innen psykisk og somatisk helse
  • Bruke penger på syke, ikke friske tenner
  • Gratis tannhelse/tannpleie
  • Gratis tannhelse for de med kronisk sykdom
  • Gratis tannpleie
  • De unge har bra tenner, derfor bør det satses mer på den voksne/eldre gruppen + deler av innvandrerbefolkningen som har dårligere tannhelse enn minoritetsbefolkning
  • Mer opplysning i barnehage og skole hvor viktig det er å ha en bra tannhelse
  • Øke folkeopplysning o tannhelse og hvordan det henger sammen med helhetlig helse

Kommuneøkonomi – forebyggende og helsefremmende satsninger der folk bor

Bra:

  • Styrket avsetning til områdesatsinger/utsatte områder i by
  • Flerspråklige brosjyrer i enkelte bydeler og tilbyd om helsetolk på første møte
  • Bra med fokus på gode lavterskeltilbud, mening, mestring og fellesskap for å inkludere flere i samfunnet
  • Mer rettferdig fordeling av økonomiske ressurser
  • Krav om folkehelseoversikt og at man må ta det med i planarbeid

Kan bli bedre:

  • Mer midler til forskning der pasientene behandles – primærhelsetjenesten!
  • Vi MÅ prioritere forebygging for å utjevne sosiale helseforskjeller
  • Over halvparten av kommuner klarer ikke lovpålagte oppgaver
  • Mer penger!
  • Kommunale lærings- og mestringstilbud
  • Samskaping med frivilligheten
  • Økt fokus på samhandling og styrke helsefellesskap
  • Mer helhetlig inngang når vi snakker om forebygging. Bred forebygging handler om å starte før barnet er født. Forebygging som på sikt vil redusere problemer knyttet til rus, psykiske problemer, kriminalitet og utenforskap
  • Styrke budsjett til å teste/forske på «nye løsninger», samarbeide med frivillighet og sosiale entreprenører
  • Markedsføre tiltakene på arenaer også folke utenfor samfunnet er på. Facebook, TikTok, Instagram, plakater på butikken etc.
  • Kommunene må få gevinstene for det folkehelsefremmende og forebyggende arbeidet. Trengs insentiver for å gjøre det.
  • Seksualundervisning inn i det kommunale folkehelsearbeidet
  • Stor sprik mellom tjenester som skal leveres, og den lille økningen kommunesektoren får, de pengene er allerede oppbrukt
  • Psykolog tilgjengelig for fastlegene
  • Styrke tannpleierne i kommune og skoleverk
  • Hjemmebesøksprogram for ALLE gravide og nye familier
  • 150 millioner er ikke nor for å satse på lavterskeltilbud innen psykisk helse i 357 kommuner. Ikke-lovpålagte tjenester blir ikke prioritert i stram kommuneøkonomi
  • Utvikle tilbud på frisklivssentral, digitalisering, kurs og e-bibliotek
  • Sosialtjenesten er alt for lite involvert i folkehelsearbeidet

Bedre bemanning og kvalitet i barnehagene

Barn i bevegelse

Bra:

Kan bli bedre:

  • Krav (minimumskrav) til kommunene om bedre tilrettelegging for ansatte med helseproblemer (og økonomi til det)
  • Høyere lønn til de ansatte og gratis utdanning med full lønn til de som er assistenter. Det blir brukt alt for mange vikarer.
  • Mer tilrettelegging for fysiske besvær i arbeidshverdagen
  • Kunnskap om hvordan kommunene og barnehagene kan styrke samarbeidet med andre aktører for å styrke kosthold i barnehagene
  • Krav om kvalitet/tilsyn i private barnehager
  • Flere gutter/menn inn i barnehagene, flere prosjekter som «menn i helse» inn i skoler og barnehager
  • Større variasjon i læringsformer, for å ivareta alle som har utfordringer med stillesittende klasseromsundervisning
  • Forberede foreldre fra barsel til barnehage i mye større grad. Eksempel: samtaleverktøy utarbeidet av helsesykepleierne i sagene bydel, fra barnehage til skole.
  • Sosialentreprenør samarbeider med velferdsstat og barnehager. Vi ønsker å få vurdert kjøkkenassistent-rollen i barnehager igjen. Vi har fått midler til arbeidstreningsdelen, men ikke til innovasjonsforløp/utvikling av nytt kompetansemateriale for den i arbeidstrening og ansatte i barnehagen. Midler som går på tvers i innovasjonsprosess.

Mer tilpasset skole og utdanningsløp for alle

Male teenagers are in a music lesson at school. They are discussing sheet music with their teacher.

Bra:

  • Økt fokus på praktiske fag
  • Gratis skolefrukt til barn fra 2025
  • Bra at praktiske fag får mer plass
  • Bra med «matjungelen» i SKO og skole, også for økt helsekompetanse
  • Mer tilrettelagt og fleksibel undervisning for kronikere!


Kan bli bedre:

  • Satse på miljøterapeuter i skolen, både på enkeltelever og i skolemiljøet
  • Mindre skoleklasser slik at lærere har mulighet til å følge opp alle elevene uten å slite seg selv ut
  • Slutt med dobbelttimer for barn
  • Bar/ungdom på spekteret må få tilpasset utdanning uten å ha en diagnose
  • Leksehjelp på skolen
  • En standard og mer kunnskap
  • Praktiske fag koster – romslige rammer for å gjennomføre det
  • Ta i bruk naturen som læringsarena i alle fag
  • Ressurser til skolehelsetjenesten
  • Mer variasjon i tilbud av fysisk aktivitet (mindre ballsport)
  • Dagens teoretiske innretning av utdanningsløp bidrar i mindre grad enn før til utjevning av sosial ulikhet enn før, og rammer de som er lengst nede på utdanning
  • Alle lærere må bli trygge på å flytte undervisning ut av klasserommet. Det krever input under utdanningen
  • Øke kompetansen på å møte unge som har rusmiddelproblemer og angstproblematikk
  • Øke kompetanse om fysisk aktivitet og ernæring hos ansatte i skole og barnehage. Inkludere dette som fag i skolehverdagen. Gode lokaler til mat og helse, midler til helsefremmende og vedlikeholdte skolegårder
  • Tidlig innsats overfor barn og unge – før utfordringene har blitt et problem
  • Enda mer debatt om skjermbruk

En målrettet klimapolitikk som også våger tiltak som svir / Kosthold

Bra:

  • Takk Matjungelen!
  • Gode muligheter for høringsrunder
  • Bra med regulering markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge

Kan bli bedre:

  • Må belønne bøndene i Norge mer. Vi importerer 50% mat i Norge, og vi er et av landene som er dårligst på matforskning. Vi må spise mer norsk og kortreist mat. Belønne mer de som dyrker økologisk mat
  • Forbud mot markedsføring av usunn mat
  • Klimatiltak må være sosialt tilpasset
  • Fjerne usunne varer med kassene
  • Klimakvoter er ikke løsningen
  • Behandle snus like strengt som annen tobakk
  • Mer kunnskap om bruskulturen i Norge
  • Mer kunnskap om naturbaserte løsninger for klimatilpasning
  • Større fokus på kosthold i barnehage/pedagogikk/lærerutdanningene
  • Glutenfri mat – sunnere og billigere = medisin
  • Kostholdsplanleggeren – verktøy for skoler og barnehager
  • Matsvinn, vi kaster fortsatt alt for mye mat, mangel på kunnskap i befolkningen?
  • Etablere beredskapslager for glutenfritt matkorn
  • Øke sukkeravgiften dramatisk!
  • Gratis sunn mat i skolen
  • Stramme inn spillerommet/regelverket overfor de store matindustriene
  • Økt kunnskap i befolkningen om kosthold og matlaging

Høyere utdanning

Styret i FHF Ung står ute, på våren, i en gruppe
Styret for FHF Ung 2024 – samtlige har tatt, eller er i gang med å ta høyere utdanning innen folkehelse

Bra:

  • At det planlegges for spesialistgodkjenning for helsesykepleiere (ABiOK) Endelig!
  • Ny master i folkehelsevitenskap på UiO som er åpent for personer som ikke har helsefaglig bakgrunn å søke på!
  • Mer praksis i helseutdanningene
  • Bedre samarbeid mellom utdanning og arbeidslivet, praksis/internship etc.

Kan bli bedre:

  • Prioritere utdanning og forskning innen folkehelse
  • Sikre finansiering av tannteknikkutdanning
  • Forbedre arbeidsvilkårene for sykepleiere først og tilby praksis for studenter
  • Øke bevisstheten om master i folkehelsearbeid
  • Samfunnsmedisk kompetanse må styrkes
  • Mer praksis for master i folkehelse kan bidra til økt kunnskap i arbeidsmarkedet, og skape forståelse for hvordan det kan integreres i ulike arbeidsområder
  • Seksualitetsundervisning inn i rammeplanen for lærerutdanningene
  • Sikre bredde i utdanningen av psykologer – ikke bare kvinner/6 i snitt
  • Utdanning psykisk helse under graviditet og etter fødsel (vi har kun 1 utdanning 1 person for hele Norge)
  • Tidsriktig folkehelseutdanning, dekker den behovet som etterspørres?
  • Innen helse og folkehelse må det tenkes bredere enn sykepleie, vi trenger tverrfaglige mastere og spesialistløp rettet mot flere helse- og sosialutdanninger
  • Flere studieplasser til vernepleierutdanninger
  • Fokus på kroniske sykdommer
  • Mer praktisk tenkning i motiverende samtaler og atferdsendring på helserettede utdanninger

Frivillighet

Inkludering i lokalsamfunnet

Bra:

  • Justering av tilskudd til frivillige organisasjoner innen psykisk helse
  • Mye forebygging og avlastning av organisasjoner. Viktig for kommunene og avgjørende for å følge opp opptrappingsplan for psykisk helse

Kan bli bedre:

  • Øke skattefradrag for gaver til organisasjoner fra 25 000 til minst 50 000 som det var før
  • Kommunene ser og bruker ressurser pasientorganisasjoner innehar
  • Kommunene ser hvilke ressurser som frivilligheten innehar i forhold til mennesker med kroniske sykdommer
  • Innføre aktivitetsråd som består av de frivillige organisasjonene som har aktivitet.
  • Kommunene må ha en frivillighetspolitikk ellers har de ikke oversikt over frivilligheten i sin kommune
  • Øke bevilgninger til studieforbundet
  • Lokale møteplasser inn i reguleringsplanene
  • Kommunene må satse på noen som kan koordinere samarbeidet med frivillige
  • Økonomi – mer midler og gjøre det enklere å søke på midler
  • Rammebetingelser – muligheter til å skaffe frie midler
  • Burde hatt en «bærekraftig» økonomi – overføringsmodell mellom stat-fylke-kommune, som gir kommuner litt merverdi når de satser på frivillige organisasjoner og folkehelse – gevinsten er på annet nivå enn kostnaden. Det gjør det også vanskelig å finne finansiering lokalt til frivillige organisasjoner
  • Det mangler oppfølging av handlingsplan for fysisk aktivitet
  • Rammebetingelsene til sektoren må styrkes
  • Sektoren trenger en tillitsreform
  • Inkluder frivilligheten
  • Gi ALLE over 60 år (offentlig ansatte) fri i 4-8 timer i mnd. til å være frivillig i eldreomsorgen istedenfor en ukes ekstra ferie
  • Bruk frivillig sektor til å ta i mot folk på arbeidstrening

Jobb til alle som vil og kan

Den demografiske utviklingen i Norge gjør at det er ønskelig at flere står lengre i jobb for å sikre en bærekraftig velferdsstat

Bra:

  • Styrket VTA-bedrifter
  • Et enklere NAV
  • Satsing på ungdomsgaranti!

Kan bli bedre:

  • Jobbgaranti for ungdom? Men hvordan?
  • Fokus på varig lønnstilskudd, med ble det økning i statsbudsjettet til dette?
  • Styre arbeidet med utenforskap i ungdomsbefolkningen
  • Øke helsekompetanse
  • Styrk miljørettet helsevern
  • Samarbeid mellom barnevernet og NAV. Høyre andel barnevernsbarn som faller utenfor arbeidslivet
  • Legge til rette for flere arbeidsrettede lavterskeltilbud som har helthetlig fokus på helse og arbeid i et fellesskap som gir støtte
  • Ikke kutt sykelønna!
  • Tilgjengeliggjøre støtte til arbeid også for de som er uføre
  • Mange start-ups med sosial profil. Men vanskelig å skape nye arbeidsplasser
  • Inkludere mennesker med psykiske plager i arbeidslivet, mer åpenhet
  • Nok og riktig rehabilitering vil gi flere muligheter for at flere kan stå helt eller delvis i arbeid
  • Innovasjon og tverrsektorielt samarbeid for å skape inkluderende arbeidsliv. Økt ansvar hos arbeidsgiver for å skape mangfold og inkludering
  • Pålegge arbeidsgivere å ta inn folk som har falt utenfor arbeidslivet
  • Arbeidsrettet rehabilitering (arbeidsintegrering) for sårbare grupper som f.eks. rusavhengige
  • Mer omfordeling – mer skatt på de rike
  • Oppfølging av unge uføre som kan jobbe noe/mye/litt
  • Tilrettelegge arbeidslivet for kronisk syke – kronisk kompetanse!

Nye viktige temaer

Pouring Fresh Tap Water Into a Glass

Bra:

  • Vannforsyning – OPPDATER NETTVERK!
  • Momskompensasjon for frivillige organisasjoner og idrettsanlegg
  • Pilot på nærtjenestesenter

Kan bli bedre:

  • Quickfixen er en sosialminister som har helhetlig overordnet ansvar. Norges siste sosialminister var i 2004!!!
  • Gjøre det lettere for folk å få hjelp til å etablere sunne vaner, for eksempel gjennom digital helseveiledning
  • Flere miljøterapeuter i skolen, mer tverrfaglig samarbeid i skolen
  • Helseforskning i kommunene – slutt på «forskningsapartheid» mellom sykehus og kommuner
  • Mer kunnskap om konsekvenser av den digitale hverdagen vi lever i
  • Mer kunnskap om naturbaserte løsninger for komaforebygging/klimarobust utvikling
  • Mobilisere lokalsamfunn, utenfor tjenestene
  • Midler til å utvikle tilbud til barn og unge med rusmiddelutfordringer (ikke bare politi)
  • Vi trenger flere sosialarbeidere i kommunen som kan bære bindeledd mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
  • Vi MÅ ha flere miljøterapeuter i skolen
  • La fedmerammede få et gratis tilbud med likepersonsarbeid i fokus
  • Utvikle en nasjonal strategi for muskel- og skjeletthelse
  • Mer fokus på sunt kosthold og fysisk aktivitet i skolen
  • Perinatal mental helse og epigenitikk
  • Miljøgifter og kjemikalier – øke kunnskap i befolkningen og regulere/fjerne stoffer fra produkter
  • Mer forskning på seksuell atferd hos barn og unge
  • Digital seksualitet og hvordan KI/deepfakes vil prege ungdommer fremover

Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq lyttet til alle innspillene og delte sine første reaksjoner når han hørte dem

Tverrpolitisk debatt

Folkehelseforum ble avsluttet med en tverrpolitisk debatt om viktige helsefremmende og forebyggende tiltak i Statsbudsjettet. De som bidro var:

  • Kjerstin Wøyen Funderud, SP, Finanskomiteen
  • Seher Aydar, Rødt, Helse- og omsorgskomiteen     
  • Kristoffer Robin Haug, MDG, helsepolitisk talsperson
  • Tore Vamraak, Høyre, stortingsrepresentant      

De svarte på spørsmål som bla. berørte kommuneøkonomi og oppgavefordeling, sammenhengen på nye livsmønster/forskning/tiltak, fordelingspolitikk, fedme, mm. Alle var meget engasjerte. Det er ikke tvil på at alle partier ønsker bedre folkehelse, men det er forskjeller på hvordan man skal klare det. Møtet ble avsluttet med et menneskelig fyrverkeri for lavere utgifter i helsesektoren og stor satsning på forebyggende og helsefremmende tiltak – bedre folkehelse!

Vi bruker cookies for å kunne gjøre brukeropplevelsen bedre for deg