Her kan du lese Folkehelseforeningen sitt høringsinnspill til NOU 2024:18. Innspillet er utarbeidet av vår arbeidsgruppe for tannhelse og har fokus på prioritering av forebyggende og helsefremmende arbeid samt sosial ulikhet. Vi takker gruppa for godt arbeid og inviterer på samme gang til Digital lunsj 27. mars: En fremtidsrettet, forebyggende tannhelsetjeneste | Folkehelseforeningen
Etablering av arbeidsgrupper
Nå etablerer vi flere arbeidsgrupper etter den samme modellen.
Her finner du ut hvordan du kan bli en del av de ulike gruppene:
Søknadsfrist er 01.04.25
Høringsinnspill til NOU 2024:18 utarbeidet av arbeidsgruppe tannhelse
En universell tannhelsetjeneste må være mer enn en behandlingsreform – den må være en folkehelseprioritering. Helsefremmende og forebyggende tiltak må stå sentralt for å sikre sosial utjevning og bedre tannhelse i befolkningen. Oppstrøms tiltak der man adresserer de sosiale, økonomiske og strukturelle faktorene som påvirker tannhelse må prioriteres. Dette krever en sterkere folkehelsesatsing, der blant annet tannpleierens rolle styrkes, og hvor tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning blir nøkkelfaktorer. Tannpleiere har en nøkkelrolle i dette arbeidet og bør få utvidede ansvarsområder, særlig innen primærhelsetjenesten og oppsøkende helsetjenester.
Prioritering av folkehelse og forebyggende arbeid
Helhetlige tjenester kan ikke realiseres på en god måte dersom vi ikke prioriterer det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Vi må tidligst mulig forebygge sykdommen, slik at den ikke oppstår. Da kreves det mindre tid og ressurser for å håndtere omfattende behandling. Det refereres til helsefremming og helsefremmende arbeid, men lite konkret om hva helsefremming innebærer og hvordan tannhelsetjenesten kan arbeide helsefremmende. Helsefremming handler blant annet om positive ressurser for helse og handler i større grad om generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Dette kan være alt fra utdanning, leve- og arbeidskår, helse- og omsorgstjenester osv.
Tannhelsetjenesten bør intensivere innsatsen på informasjon og helsefremmende tiltak, både i klinisk praksis og gjennom utadrettet arbeid med eksterne samarbeidspartnere. Det er avgjørende at det etableres en strategi og en helhetlig plan for dette arbeidet, forankret på ledernivå.
NOU 2023:5 Tid for handling, slår fast at dagens helsevesen er for sykdomsrettet og reaktivt, og at vi må styrke forebygging og helsefremming for å redusere behovet for kostbar behandling. Dette er særlig relevant for tannhelsetjenesten, hvor forebygging er langt mer kostnadseffektivt enn behandling.
I tråd med WHOs folkehelsemodell bør tannhelsetjenesten i større grad vektlegge oppstrømstiltak for å bedre tannhelsen i befolkningen. Dette innebærer for eksempel systematisk kartlegging av tannhelse i utsatte grupper for å målrette innsatsen bedre, integrering av oral helse i folkehelsekampanjer innen kosthold, tobakk, psykisk helse og rusforebygging, og regulering av usunn mat og drikke for å redusere karies og erosjoner.
Tannhelsetjenestens prioriteringer bør i større grad reflektere en helsefremmende og forebyggende tilnærming, fremfor en ensidig vektlegging av behandlingsvolum og oppfyllelse av kvantitative mål. I dag er systemet i stor grad basert på innkallingsrutiner knyttet til såkalte indikatorkull, hvor visse aldersgrupper prioriteres for undersøkelser og behandling. Selv om denne ordningen har sine fordeler, kan den bidra til en for rigid og standardisert innkalling, noe som ikke nødvendigvis sikrer at ressursene brukes der behovet er størst.
Det kan derfor være hensiktsmessig å revurdere ordningen med indikatorkull for å utforske om mer fleksible modeller kan bidra til en mer behovsbasert tilnærming. Dette kan innebære en økt vektlegging av risikofaktorer, sosiale determinanter og helhetlige folkehelsetiltak for å prioritere pasienter med størst risiko og behandlingsbehov. En slik revurdering kan føre til bedre ressursutnyttelse, styrke tjenestens evne til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid, og bidra til å redusere sosial ulikhet i tannhelse.
Tannpleierens rolle i en universell tannhelsetjeneste
Tannpleieren er en ressurs som kan bidra til styrket folkehelsearbeid, forebygging og helsefremming. NOU 2023:5 fremhever viktigheten av å styrke lavterskeltilbud og tidlig innsats i helsetjenesten, og tannpleiere er sentrale for dette arbeidet.
Tannpleieren bør være førstelinje i forebygging og kan bidra til at tannhelsetjenesten ikke blir for behandlingstung. Dette innebærer økt prioritering på fordeling av ressurser, slik at tannpleier- og tannlegeoppgaver fordeles på en effektiv måte. Dagens modell, hvor tannleger utfører mange oppgaver som kunne vært delegert til tannpleiere eller annet personell er ikke økonomisk bærekraftig. Kostnadene ved tannhelsetjenester er høye, noe som begrenser tilgangen for mange. Ved å legge til rette for bedre oppgavefordeling og bruke rimeligere personell i førstelinjen, kan ressursene utnyttes bedre. Utdanningskapasiteten for tannpleiere bør økes, og det bør vurderes å etablere en ny bachelorutdanning for tannpleiere.
I Agder er det nyopprettede 50/50 tannpleierstillinger (50% klinisk arbeid og 50% utadrettet virksomhet). Det er viktig å understreke at disse fire ikke skal gjøre jobben alene, men at alle tannpleierne i Agder skal jobbe mer utadrettet. Gruppa skal derimot ha hovedansvar for å finne nye samarbeidspartnere, utvikle informasjons- og undervisningsmateriell og kontakte ulike grupper tannhelsetjenesten mener er viktig å samarbeide med. Tannpleierne skal altså jobbe mer utadrettet for å skape bedre tannhelse i hele befolkningen, med særlig fokus på barn og unge, kunnskapsformidling og samarbeid på tvers av sektorer.
Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og frivilligheten
Samarbeid mellom tannhelsetjenesten og frivilligheten kan bidra til å styrke forebygging, helsefremming og sosial utjevning. Mange sårbare grupper har dårlig tannhelse og begrenset tilgang til tannbehandling. Frivillige organisasjoner har ofte tillit i disse miljøene og kan bidra til å formidle informasjon, tilby lavterskel hjelp og koble pasienter til tannhelsetjenesten. Frivillige organisasjoner kan være med på å spre informasjon om tannhelse og forebygging gjennom sine nettverk.
Innspill til konkrete forslag
Forslag 5: Utrede hva som er nødvendig tannregulering for barn og unge, og innføre en rett til gratis nødvendig tannregulering for denne gruppen
Barn og unge med behov for tannregulering tilhører ofte en sårbar gruppe, og kostnaden for behandling kan være en stor økonomisk byrde for familier. Tannregulering krever langvarig oppfølging, ikke bare av kjeveortoped, men også gjennom forebyggende tiltak og oppfølging hos lokal offentlig tannhelsetjeneste (DOT). Det bør derfor utredes hvilke behandlinger som skal defineres som «nødvendige» og sikres fullfinansiert for å gi et mer rettferdig tilbud uavhengig av økonomisk bakgrunn.
Forslag 6: Utvide den offentlige tannhelsetjenestens ansvar for pasienter med særskilte behov
Det er viktig å sikre at pasienter med særskilte behov får et adekvat tannhelsetilbud. Den offentlige tannhelsetjenesten bør styrkes for å ivareta disse pasientene, både når det gjelder økonomiske ressurser og faglige kapasitet.
Forslag 7: Gi den offentlige tannhelsetjenesten ansvaret for tverrfaglig psykolog- og tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsofre samt personer med alvorlig tannbehandlingsangst
For å implementere dette tiltaket kreves det betydelige ressurser, både i form av økonomiske midler og fysisk kapasitet i klinikkene. Ansettelse av psykologer og tilpasning av klinikker vil være nødvendig. For pasientene vil det være en fordel med et spredt, regionalt tilbud som sikrer tilgjengelighet og nærhet til tjenester.
Forslag 18: Styrke praksisnær forskning på oral helse og tannhelsetjenester
For å lykkes med praksisnær forskning må de regionale odontologiske kompetansesentrene (ROK) styrkes, og forskningsmidler prioriteres. Dette er spesielt viktig i lys av dagens utfordringer med personellmangel og etterslep etter COVID-19. Praksisnær forskning bør skje i tett samarbeid med DOT, men dette forutsetter at kapasitetsutfordringene i tjenesten adresseres.
Forslag 19: Sikre at tannhelsetjenestens kompetansesentre får en regional funksjon og er landsdekkende og Forslag 20 A, B og C: Overføring av tannhelsetjenestens regionale kompetansesentre
For å sikre en helhetlig og likeverdig tilgang til kompetansetjenester bør alle ROK følge samme organisasjonsmodell og ha en tydelig regional forankring. Dette vil bidra til en mer effektiv utnyttelse av ressurser og bedre faglig samarbeid.
Dagens organisering av ROK varierer betydelig mellom fylker. For å skape en mer enhetlig struktur bør det utredes en modell hvor alle sentrene organiseres på samme måte og kan knytte seg til nødvendige ressurser. Dette vil sikre en mer effektiv og likeverdig tjeneste.
Forslag 22: Lovregulere et medvirkningsansvar for kommunal sektor for forskning i tannhelsetjenesten
Det er viktig å avklare hvordan kommuner og fylkeskommuner kan bidra til forskning og praksis. Tilgang på ressurser og finansiering bør utredes, da dette vil være avgjørende for å sikre et velfungerende samarbeid.
Forslag 24: Regulere tannhelsetjenestens samarbeid med barneavdelingene i de regionale helseforetakene, barnevernet og Statens Barnehus
Dette vil styrke tannhelsetjenestens kompetanse på utsatte barn og bidra til bedre vurderinger av behovet for bekymringsmeldinger. Samarbeid med relevante instanser vil gi en helhetlig oppfølging av barn i utsatte situasjoner.
Forslag 34: Utrede behovet for studieplasser for tannhelsepersonell i Norge
Behovet for tannhelsepersonell varierer over tid og mellom regioner. Særlig er det i dag et regionalt behov for flere tannpleiere. En kontinuerlig behovsvurdering er nødvendig for å sikre en bærekraftig rekruttering av fagpersonell.
Forslag 35: Styrke arbeidet med sambruk av personell i kommunene, særlig tannpleiere, overfor barn og unge samt grupper med særskilte behov
Samhandling mellom kommuner og tannhelsetjenesten bør styrkes for å gi et mer helhetlig tilbud. Prosjektet «Tannpleier i kommunen» kan gi nyttige erfaringer for videre organisering. Det må også vurderes om arbeidsmiljø og faglig integrering av tannpleiere i kommunene er tilstrekkelig ivaretatt.
Dette kan også være interessant for deg:
Helsefremming og trening for eldre: Et vellykket prosjekt med stor betydning | Folkehelseforeningen
