Aktiv aldring: Seminar og politisk debatt på Stortinget «Folkehelse er fremtidsrettet politikk»

Annica Øygard
14.05.25

I anledning European Public Health Week har Folkehelseforeningen, i samarbeid med Universitet i Tromsø (UiT) samlet fagfolk og politikere til kunnskapsdeling og politisk debatt om Aktiv Aldring på Stortinget. Erlend Svardal Bøe (Høyre) var vertskap for møtet. I sin velkomsttale understreket han betydningen av samarbeid med privat sektor på tvers av politikk og fag.

Annica Øygard, generalsekretær i Folkehelseforeningen fortsatte med å fortelle at tilsvarende møter gjennomføres i alle Europeiske land denne dagen. Her i Norge er det er en del av «oppvarmingen» til European Public Health Conference i Oslo 2028, hvor vi venter 3 000 deltakere fra hele Europa.

Les også om:

Tromsøundersøkelsen – 50 år med innsikt

Sameline Grimsgaard, professor Universitet i Tromsø presenterte den banebrytende Tromsøundersøkelsen, som i over 50 har fulgt utviklingen i helse og levevaner. Nå er åttende runde i gang, med 37 000 inviterte deltakere og 30 pågående forskningsprosjekt. Særlig viktig er innsatsen for å forstå eldres helse og sosial ulikhet. Undersøkelsen dokumenterer økende utfordringer med overvekt, fedme og stillesitting – men også innsikt i løsninger.

Et eksempel er intervensjonen RESTART – et ambisiøst prosjekt med mål om å skape positive og varige endringer i folks liv. Her tester man ut om hard trening i grupper kan bidra til bedre helse og gode levevaner. Kontrollgruppen får vanlige helseråd og begge grupper får en pulsklokke. Målet er å finne en metode som på sikt kan bli en del av kommunale tjenester, koordineres med tilbud i frivillige organisasjoner, og styrkes med nettbaserte ressurser for livsstilsendring, for å gi en langvarig effekt.

Lokalt engasjement – nasjonal verdi

Johan Conradsson, seniorrådgiver Viken idrettskrets og Lis Pedersen Strøm, universitetslektor ved Norges idrettshøgskole trakk fram Aktive lokalsamfunn i Drammen som en modell for resten av landet. Bare 3 av 10 voksne nordmenn fyller anbefalingene for fysisk aktivitet – og bare 2 av 10 trener styrke. Samtidig står idrettsanlegg tomme på dagtid. Her ligger et enormt potensial: fellesskapet i idretten motiverer og inkluderer, og gir mye folkehelse for hver investerte krone. Eksempelet fra Drammen – 600 deltakere, 2 094 leveår spart, 77,8 millioner i samfunnsgevinst – viser at vi har alt å vinne. Det handler ikke bare om helse, men også om sosial inkludering, frivillighet og lokalt eierskap.

Funksjon og mestring: «80 er det nye 75»

Bjørn Heine Strand, fungerende avdelingsdirektør ved avdeling for fysisk helse og aldring, FHI, understreket at funksjon er nøkkelen til en god alderdom. Ganghastighet, balanse og gripestyrke er avgjørende markører. Kohortstudier viser at dagens eldre har bedre fysisk kapasitet enn tidligere generasjoner. Gripestyrke og balanse holder seg lenger. Men innsatsen må starte tidlig. Å styrke kroppen er å styrke livskvaliteten – og å forebygge funksjonstap er langt mer kostnadseffektivt enn å reparere det.

Demensomsorg: Behov for helhet og styrking

Luisa Klaveness fra Nasjonalforeningen for folkehelsen etterlyste en styrking av den hjemmebaserte demensomsorgen. Kommunene står i en krevende situasjon, og det forventes stadig mer av pårørende og frivillige. Uansett hvor spreke vi blir må det bygges flere sykehjemsplasser. Det må øremerkes midler, satses på bedre ledelse, faste team og aktivitetsbaserte tilbud. Dette handler både om verdighet, bærekraft og rettferdighet.

Fra eldrebølge til ressursbølge

Hans Olav Melberg, fagdirektør ved område for helsetjenester ved FHI og helseøkonomiprofessor ved UiT, utfordret det dominerende narrativet om eldrebølgen. Vi må også forstå at eldre i dag lever friskere, lengre, og at det siste leveåret – ikke årene i seg selv – er den store kostnadsdriveren. I tillegg til en aldrende befolkning, står vi i møte med teknologibølge, livsstilsbølge og en kravbølge. Vi må planlegge smartere, ikke bare dyrere.

Politikerne: Klare stemmer for forebygging

Blant politikerne var det enighet om betydningen av forebygging og samfunnsdeltakelse.

Kristoffer Robin, Miljøpartiet De Grønne, fremhevet at samfunnet må legge til rette for at eldre kan bidra, være nyttige og delta. Det gir både verdi og besparelser.

Erlend Svardal Bøe, Høyre, ønsker en nasjonal forebyggingsreform og å styrke frivilligheten, trygghetsboliger og frisklivssentraler.

Kjersti Toppe, Senterpartiet understreket fysisk aktivitet som den mest effektive medisinen, og viktigheten av å tilrettelegge lokalsamfunn for aktivitet og sosial tilhørighet. Hun var også opptatt av tiltak til alle, også de skrøpelige eldre som ikke selv finner veien til Sats, eller har råd til det samme som de ressurssterke eldre.

Marian Hussein, Sosialistisk Venstre pekte på behovet for utjevning av helseforskjeller og en livsfasepolitikk som gjør arbeidslivet tilgjengelig for flere eldre.

Debatten ble ledet av Lasse Heimdal, styreleder i Folkehelseforeningen.

Kunnskap + politikk = god folkehelse

Budskapet fra møtet er tydelig: Folkehelse er fremtidsrettet politikk. Det handler ikke bare om å leve lenger – men å ha gode liv. I Norge har vi kunnskapen, erfaringene og samarbeidsviljen. Nå trenger vi kun politiske bevilgninger med friske midler som samsvarer med de mulige helsegevinstene.

European Public Health Week viser at vi er en del av et europeisk fellesskap som satser på kunnskapsbasert folkehelse. Nå ser vi frem mot 2028 og European Public Health Conferance i Oslo Spektrum. «Vi har tre år på oss å gjøre Norge til en foregangsnasjon for bevegelsesglede og aktiv aldring».