AV: Gunnar Tellnes, tidligere styreleder i Folkehelseforeningen
Stiftelsesdokumentet ble skrevet og undertegnet 15. april 1998 på en hvit serviett i kantina (Café Florence) ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag i Frederik Holsts hus, Universitetet i Oslo (UiO). I tillegg til meg selv, som var prodekanus ved Det medisinske fakultet på den tiden, deltok instituttleder og professor Øivind Larsen, kontorsjef Morten Kvisvik samt Irene Auke og Inger-Lill Røyem, som også var ansatt ved instituttets administrasjon. Dette instituttet har siden 1993 vært lokalisert på eiendommen til Ullevål sykehus, like ved Stjerneblokkene. I dag heter det Institutt for helse og samfunn, UiO.
Det første ordinære styremøtet ble holdt samme sted 26. mai 1998 med følgende styremedlemmer: Gunnar Tellnes (leder), Morten Kvisvik (sekretær), Øivind Larsen (kasserer). Gerd Holmboe Ottesen fra UiO og Sidsel Graff-Iversen fra Statens helseundersøkelser (SHUS) var ordinære medlemmer i styret.
Hvorfor var det behov for en ny folkehelseforening?
Motivet for å starte Norsk forening for samfunnshelse i 1998 (i dag: Norsk forening for folkehelse) var å få etablert et tverrfaglig forum og samarbeidsorgan innenfor fagområdene samfunnsmedisin, sosialmedisin og folkehelse (Grimeland et al 2017). Målet var videre å få en forening i Norge som kunne bli godkjent som medlem i European Public Health Association (EUPHA). Den ble etablert i 1994, og allerede i 1998 var alle land i Europa medlem i EUPHA, unntatt Norge og Hellas. En av fordelene med et norsk medlemskap var at alle medlemmer i Norsk forening for samfunnshelse da ville få to vitenskapelige tidsskrift gratis tilsendt flere ganger per år, dvs. European Journal of Public Health (EJPH) og Scandinavian Journal of Public Health (SJPH) (tidligere Scand J Social Med). Dessuten ville norske medlemmer få rabatt på deltakelse i de årlige konferansene til EUPHA.
I Norge var det på den tiden en rekke profesjonsforeninger innenfor dette fagområdet, som for eksempel Helsesøsterforeningen og OLL (Offentlige Legers Landsforening), i dag kalt Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA), og Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM). Men dette var ikke tverrfaglige foreninger, noe som var et kriterium for å få EUPHA-medlemskap.
Medio mai 1998 sendte vi ut invitasjon til mange hundre mulige medlemmer i den nye foreningen (Grimeland et al 2017). Invitasjonen ble i brevs form sendt til alle landets kommuneleger og helsesøstre, alle medlemmene i Det norske medisinske Selskab og dessuten til en rekke ansatte ved blant annet de fire universitetene i Norge, Folkehelsa, høyskoler, Stiftelsen for helsetjenesteforskning (HELTEF), SHUS og Stiftelsen NaKuHel (Tellnes 2005, Tellnes 2009). I løpet av 2—3 uker hadde vi fått 149 medlemmer i foreningen, deriblant mange leger og flere institusjonsmedlemskap.
Høsten 1998 ble det første dagsseminaret i foreningen arrangert i lokalene til Det norske medisinske Selskab i Drammensveien 44 i Oslo, der plenumsalen var fullsatt. Påmeldinger ble den gang ordnet av Ingrid Grøtte Johansson i Oppdal, dvs. samme person («Din konferansepartner») som i dag arrangerer den årlige Folkehelsekonferansen. Professor Peter Allebeck, fra Göteborgs Universitet og «Svensk Förening för Socialmedicin och Folkhälsa», var invitert som foredragsholder på det første årsseminaret i Norsk forening for samfunnshelse. Seks år senere, i oktober 2004, arrangerte Folkehelseforeningen den årlige EUPHA-konferansen i Oslo Kongressenter med tittel «Urbanisation and Health» (Tellnes 2005a). Over 700 folkehelseeksperter fra nesten 50 land deltok på konferansen. Et tredagers «Pre-Meeting» med bl.a. møte i EUPHAs International Scientific Committee ble holdt på Sem Gjestegård og NaKuHel Asker i juni 2004.
Et lite historisk bilde av fagområderne hygiene, sosialmedisin, samfunnsmedisin og folkehelse
I anledning Sosialmedisinens 150-årsdag 11. mars 1998 sendte jeg en invitasjon via e-post til alle ansatte ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag med spørsmål om å kontakte meg i anledning planen for å etablere Norsk forening for samfunnshelse. Dessuten ble det sendt en kopi til NTB og til interesserte forskere ved bl.a. Universitetet i Bergen, NTNU, Folkehelsa og HELTEF.
I e-posten fra 11. mars 1998 stod det bl.a.:
«Vi har ingen forening eller selskap i Norge som har tatt initiativ til medlemskap i EUPHA. Svenskene står som arrangør av EUPHAs neste kongress, dvs. Annual Meeting, som blir i Göteborg 10.–12. desember 1998. Interesserte samfunnsmedisinere i Norge bør mobiliseres til å delta med papers der».
Det skal her nevnes at jeg som norsk deltaker i Göteborg også deltok i et møte der det ble bestemt at Scand J Soc Med skulle endre navn og innhold til å bli dagens Scandinavian Journal of Public Health (SJPH). Dette møtet ble ledet av Professor Peter Allebeck, som hadde ansvaret for EUPHA-konferansen i Göteborg det året.
Ved Universitetet i Oslo hadde det fra midten av 1890-årene vært et Institutt for hygiene, og dette ble i 1952 delt i to: Institutt for sosialmedisin og Institutt for hygiene. Det siste skiftet i 1976 navn til å hete Institutt for forebyggende medisin. Institutt for allmennmedisin ble, som det første i Norden, etablert ved UiO fra 1968. Fra 1990-tallet ble det etablert flere andre samfunnsmedisinske fagområder ved Det medisinske fakultet. Disse er i dag samlet i seks avdelinger ved dagens Institutt for helse og samfunn, der det nå er over 500 ansatte på hel- eller deltid.
Norsk forening for samfunnshelse, som ble stiftet på en serviett i kantina i Frederik Holsts hus 15. april 1998, har i løpet av de første 25 årene utviklet seg til dagens aktive Norsk forening for folkehelse. Et stort antall av våre medlemmer deltar hvert år på European Public Health Conference. Vi er dessuten stolte over at den årlige Folkehelsekonferansen nå regnes som den største og mest innflytelsesrike konferansen på dette området i Norge (Grimeland et al 2017).
Her kan du lese mer om Folkehelseforeningen sin historie:
Folkehelseforeningen jubileumsskrift
Referanser
Grimeland J, Lund J, Tellnes G (2017). Folkehelseforeningen – et redskap for bedre folkehelse. Utposten 47: 48-50. www.Utposten.no – nr. 5-2017.
Tellnes G (2005). Health Promotion in the local Community (Presidents Column). European Journal of Public Health 15(3):331-333.
Tellnes G (ed.) (2005a). Urbanisation and Health – New Challenges in Health Promotion and Prevention. Oslo: Oslo Academic Press (UniPub), 2005. Ill. 368 pp.
Tellnes G (2009). How can nature and culture promote health? Scandinavian Journal of Public Health 37:559-561. Editorial.
