Folkehelseforeningen vil gjerne ønske alle medlemmer, samarbeidspartnere og andre venner en riktig god jul.
Nok et spesielt år er forbi, men 2021 har likevel vært et begivenhetsrikt år for foreningen.
Etter ett års utsettelse kunne vi endelig arrangere Folkehelsekonferansen igjen. Denne gangen ble det to flotte dager i Trondheim med tittelen Klima og bærekraftig folkehelsearbeid. Det var tydelig at mange satte pris på at vi kunne møtes igjen da vi hadde rekordstort deltagerantall.
Vi gleder oss over å kunne jobbe med planleggingen av Folkehelsekonferansen 2022 som blir på Hamar.
En annen stor begivenhet er at vi har fått en ny generalsekretær som trer inn i 100 % stilling fra januar. Johan Lund trer av og inn kommer Annica Lindén Øygard. Hun kommer fra stillingen som daglig leder i stiftelsen Mitt valg.
Aldri før har fokus på folkehelse vært viktigere
Ved inngangen til 2021 ønsket nok de fleste at når året nærmet seg slutten skulle vi ha kommet til en normalstilstand i samfunnet. Det ønsket har vi ikke fått oppfylt. Pandemien preger fortsatt verden. Selv om mediene stadig minner oss om dette, er vi fremdeles ganske lite berørt av pandemiens virkninger.
I et folkehelseperspektiv er dette særs interessant. Vi har et styringsdyktig demokrati. Befolkningen har jevnt over stor tillit til både folkevalgte og fagfolk. Diskusjonene som foregår mellom faglige rådgivere og rådene som gis til de besluttende organene blir i stor grad offentliggjort. Med et trusselbilde i stadig forandring, er det bare rett og rimelig at balansen mellom tiltaksbyrde blir diskutert, bokstavelig talt fra dag til dag.
For folkehelsen er det viktig å legge merke til at tiltaksbyrde og sykdomsbyrde ikke bare handler om smittervern og sykehusplasser. Det handler også om sosiale rammevilkår og fungerende infrastruktur. Og det handler om en avveining mellom individuelle tiltak og grupperettede virkemidler. Noen ganger, som i vaksinediskusjonene, kommer spenningene mellom de individuelle preferansene og befolkningens interesser til syne.
De utfordringene vi har møtt høsten 2021, først med en «åpning», så med gradvis økende tiltak, bør være en viktig påminning om både at de faglige utfordringene er uoversiktlige og usikre og at omfattende tiltak som iverksettes i et demokrati er spørsmål som krever politiske svar. Dette er midt i kjernen av folkehelsearbeid, og det har det vært i mange hundre år.
Det er få andre utfordringer enn smittsomme sykdommer som så sterkt kan vise oss hva folkehelsearbeid egentlig handler om. Erfaringene vi har fått gjennom pandemien, må vi benytte klokt i årene som kommer. Og ikke minst, pandemien viser oss at forebyggende og helsefremmende arbeid må sees i et globalt prespektiv.
