Folkehelseforeningen støtter forslag om aldersgrense på energidrikk

Annica Øygard
10.06.25

Forslaget til ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år har sin bakgrunn i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, anmodningsvedtak fra Stortinget, faglige anbefalinger fra underliggende etater og andre relevante undersøkelser. Formålet med forskriften er å beskytte barn mot negative helseeffekter av energidrikk grunnet drikkenes innhold av koffein.

Folkehelseforeningen sine høringsinnspill

Fristen for å sende inn høringsinnspill er 14.06.25 og Folkehelseforeningen ved Folkehelseforeningen Ung og Arbeidsgruppe Oral Helse har gjort en grundig jobb med å sette seg inn i fordeler og ulemper ved forslaget. I styremøte 03.06.25 besluttet styret å stille seg bak FHF Ung sitt innspill og å mest vektlegge oral helse i et tilleggs innspill.

Høringsinnspill FHF Ung:

Folkehelseforeningen Ung (heretter FHF Ung) ønsker å takke for muligheten til å gi våre innspill til forslaget om forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år.

FHF Ung er en del av Norsk forening for folkehelse – Folkehelseforeningen – og arbeider for å fremme og ivareta unge i alderen 16–35 år i folkehelsearbeidet. Vi har et eget arbeidende styre, og ønsker å understreke at dette innspillet representerer synspunktene til FHF Ung, og at styret til FHF også støtter innspillet.

FHF Ung stiller seg bak Helse- og omsorgsdepartementet sitt forslag om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år, ettersom vi mener at dette er et viktig skritt for å beskytte barns helse.

Vi er opptatt av å sikre gode og trygge rammer for unges helsevalg, og vi ser positivt på tiltak som bidrar til å redusere helserisiko knyttet til usunne produkter. I denne sammenhengen vil vi gi vårt syn på forslaget om å innføre en aldersgrense på 16 år for kjøp av energidrikk.

Forslag om aldersgrense for kjøp av energidrikk

FHF Ung støtter forslaget om å innføre en aldersgrense på 16 år for kjøp av energidrikk. Vår støtte er basert på en samlet vurdering av dokumentert helserisiko forbundet med koffeinholdige drikker, inkludert søvnforstyrrelser, hodepine, uro, konsentrasjonsvansker og avhengighetssymptomer. Samtidig vil vi understreke at en aldersgrense på 18 år også er faglig godt begrunnet. Høringsnotatet viser til at ungdom i alderen 16-18 år har det høyeste forbruket av energidrikk, og rapporterer flest symptomer. Folkehelseinstituttet og Den norske tannlegeforening har tidligere anbefalt 18-årsgrense (jf. høringsnotatet s. 13), og vi ber departementet vurdere dette ved fremtidig revidering av forskriften. Videre ønsker vi å understreke at energidrikkers negative innvirkning på tannhelsen bør gis økt oppmerksomhet. Drikkens lave pH og høye sukkerinnhold gir økt risiko for både syreskader og karies. I lys av dette anbefaler vi at tannhelse innlemmes tydeligere som en del av begrunnelsen for forskriften, i tråd med barn og unges rett til best mulig helse.

Krav om internkontroll

For at forskriften skal få tilstrekkelig gjennomslag i praksis, bør det stilles krav til at salgssteder etablerer internkontrollsystemer for å sikre overholdelse av aldersgrensen. Et slik krav vil bidra til likebehandling på tvers av bransjen og lette tilsynsmyndighetenes arbeid. I tillegg bør det etableres retningslinjer for legitimasjonskontroll, på linje med praksis ved kjøp av tobakk og alkohol.

Krav på høyest oppnåelige helsestandard

Barn har etter Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Når vi kjenner til de dokumenterte negative helseeffektene av energidrikk kombinert med et høyt og økende inntak blant barn og unge, er det vår vurdering at det foreligger et klart behov for mer effektive og strukturelle tiltak for å verne barns helse.

Vi mener at hensynet til barns helse og utvikling må veie tyngre enn økonomiske og kommersielle interesser. Forslaget til forskrift bygger på en rettighetsbasert tilnærming hvor prinsippet om barnets beste, jf. Barnekonvensjonen artikkel 3, står sentralt. Videre vurderer vi at tiltaket er i samsvar med EØS-rettslige rammer, der folkehelse er anerkjent som legitimt grunnlag for nasjonale reguleringer. Flere EU/EØS-land har innført tilsvarende eller strengere tiltak, derav 18 års aldersgrense.

Departementets forslag er derfor i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, og vil bidra til å beskytte barn mot både helserisiko og kommersielt press fra markedsaktører.

Særlige utfordringer og behov for ytterlige tiltak

Vi ser enkelte utfordringer knyttet til gjennomføring og etterlevelse av forbudet, og vil derfor peke på følgende:

Manglende regulering av markedsføring: Markedsføring av energidrikk i digitale medier, blant influensere og idrettsprofiler er utbredt og effektivt rettet mot barn. Vi mener det bør innføres klare begrensninger i markedsføringspraksis, herunder forbud mot målrettet reklame mot barn og unge.
Informasjon og holdningsskapende arbeid: Det er behov for nasjonale informasjonskampanjer rettet mot både barn og foreldre. Effekten av et forbud vil strykes dersom befolkningen forstår bakgrunnen og formålet.
Særlig fokus på sosiale ulikheter: Inntaket av energidrikk er høyere blant barn fra familier med lav sosioøkonomisk status. Reguleringen vil derfor kunne bidra til å motvirke sosiale helseforskjeller, i tråd med nasjonale folkehelsemål.

Oppsummering

FHF Ung støtter forskriftsforslaget som et viktig steg i retning av å ivareta barns rett til helse. For å sikre at tiltaket blir effektivt og rettferdig, mener vi at det må suppleres med krav til internkontroll, informasjonsarbeid og markedsføringsbegrensninger.

Vi takker for muligheten til å bidra i høringsprosessen.

Oral Helse – Folkehelseforeningen:

*Det har blitt vanlig med energidrikker i alle typer av sporter*

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets høring om forslag til forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år. Vi stiller oss bak forslaget og vil her gi en samlet vurdering med utgangspunkt i eksisterende forskning, folkehelseperspektiv, oral helse og sosioøkonomiske forskjeller. Det er positivt at Departementet inkluderer en tydelig definisjon av begrepet energidrikk. Det er et sterkt behov for å beskytte barn og unge mot helseskadelige produkter uten ernæringsmessig verdi.

Energidrikk og helserisiko
Inntak av energidrikk blant barn og unge er forbundet med en rekke negative helseeffekter, inkludert dårlig søvnkvalitet, kortere søvnlengde, økt risiko for angst og depresjon, dårligere skoleprestasjoner, samt fysiske skader som dentale erosjoner og abstinenssymptomer som hodepine og kvalme (1). Konsum av energidrikker blant barn og unge under 18 år medfører en betydelig risiko for overskridelse av anbefalt koffeininntak. Selv inntak av én liten eller stor boks kan, avhengig av kroppsvekt, føre til koffeinnivåer som er kjent for å forårsake søvnforstyrrelser. Dette er særlig bekymringsfullt med tanke på barns og unges behov for tilstrekkelig og god søvnkvalitet (2).

Dentale erosjoner er en irreversibel prosess der tannens harde vev etses bort av syre (3). Energidrikker med lav pH-verdi er en sentral årsak. Syreholdig mat og drikke, inkludert energidrikker, er dominerende årsaker til syreskader blant barn og unge (4). Norske studier viser høy forekomst av dentale erosjoner hos barn og unge (5-7). Det er en signifikant sammenheng mellom inntak av energidrikk og dental erosjon hos barn og ungdom (1). Ungdom mangler ofte kunnskap om hvordan syrlige drikker påvirker tennene (8). Denne mangelen på kunnskap kan føre til helseatferd som øker risikoen for erosjoner (9). Vi har tidligere sett hvordan økt kunnskap om karies ga lavere prevalens, men forebygging av dentale erosjoner har fått mindre fokus. Når så mange ungdomsskole- og videregåendeelever drikker energidrikk regelmessig, tyder det på at dette har blitt en normalisert del av hverdagskostholdet.

Flere energidrikker inneholder også betydelige mengder sukker. Tannhelsestatistikk viser at det er flere i 12- til 18-årsalder som får hull i tennene sammenlignet med yngre aldersgrupper (10). Stort inntak av mat- og drikkevarer med høyt sukkerinnhold regnes som hovedårsak til kariesutvikling (11).

Sosioøkonomiske forskjeller og helsefremmende miljø
Barn fra familier med lav sosioøkonomisk status drikker mer energidrikk (65 %) enn barn fra familier med høyere status (48 %) (12). Advarselsmerking fungerer dårlig i disse gruppene, og merkeordninger treffer oftere ressurssterke grupper. Sosioøkonomi er derfor aktuelt å inkludere i beslutningsgrunnlaget, da et forbud kan være et tiltak som bidrar til sosial utjevning, som også folkehelseloven vektlegger.

Forebyggende tiltak er både mer kostnadseffektive og helsefremmende enn behandling (13). Å beskytte barn og unge mot helseskadelige produkter som energidrikker er et klart folkehelsetiltak, og bør derfor veie tyngre enn hensyn til produsenters eller forhandleres økonomiske interesser. Helseskadene knyttet til energidrikkinntak, som psykisk uhelse, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og irreversible tannskader medfører betydelige samfunnskostnader. Investering i forebygging gjennom regulering og forbud er en langsiktig samfunnsøkonomisk gevinst, som er i tråd med at barn og unge har rett til høyest oppnåelige helsestandard, i henhold til barnekonvensjonen (14).

Når energidrikker er lett tilgjengelig i skolekantiner, kiosker, dagligvarebutikker og automater i nærheten av skolene, blir det enklere for ungdom å kjøpe og konsumere disse produktene daglig, ofte som en del av lunsjen eller som «oppkvikker» i løpet av skoledagen. Dette bidrar til å normalisere forbruket. Skolen skal være en trygg, helsefremmende arena. Når elevene får tilgang til energidrikker i skolens nærområde, eller i verste fall på selve skolen, motarbeider dette intensjonene i læreplanens tverrfaglige temaer om helse og livsmestring. Til tross for anbefalinger fra helsemyndigheter, finnes det per i dag få konkrete tiltak som begrenser salg i skolemiljøet. Dette skaper et reguleringsmessig tomrom der forbruket øker uten mottiltak.

Aldersgrense
Resultatene i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at energidrikker er blitt vanlig fra 13-årsalderen. Hele 58 % av elevene på ungdomsskolen og 72 % på videregående skole drikker energidrikk (15). Salget av energidrikk har samtidig økt med over 55 millioner liter fra 2014 til 2022 (16).

På bakgrunn av høyt forbruk, helsekonsekvenser og sosial ulikhet blant disse aldersgruppene støtter vi aldersgrense på 16 år som et minimumstiltak, men anbefaler at det vurderes en aldersgrense på 18 år. Unge mellom 16 og 18 år er fortsatt sårbare for de samme negative helseeffektene, og taler dermed for en høyere grense. Både FHI og Den norske tannlegeforening har anbefalt 18-årsgrense (2, 17).

Oppsummering

Vi støtter forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år, og anbefaler videre:

Sterkere fokus på oral helse og dentale erosjoner
Barn har rett til høyest oppnåelige helsestandard og beskyttelse mot negative og uheldige helseeffekter, i henhold til barnekonvensjonen. Dette hensynet bør veie tyngst.
Prioritering av helse fremfor økonomisk gevinst
Vurdering av 18-års aldersgrense

Dette kan bidra til å beskytte barn og unge, forebygge sykdom, redusere sosiale forskjeller og fremme en bærekraftig folkehelse.

Referanser

Ajibo C, Van Griethuysen A, Visram S, Lake AA. Consumption of energy drinks by children and young people: a systematic review examining evidence of physical effects and consumer attitudes. Public Health. 2024;227:274–81.
FHI. Høringssvar – forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-ny-forskrift-om-forbud-mot-markedsforing-av-visse-naringsmidler-rettet-mot-barn-og-forslag-til-ny-hjemmel-i-matloven-26-a-for-a-kunne-ilegge/id3050866/?uid=e6a8f12f-3973-42cf-9ec6-3f916949a4e1

ten Cate JM, Imfeld T. Dental erosion, Summary. Eur J Oral Sci. 1994;104(2):241–4.
Søvik JB, Tveit AB, Storesund T, Mulic A. Dental erosion: A widespread condition nowadays? A cross-sectional study among a group of adolescents in Norway. Acta Odontol Scand. 2014;72(6):523–9.
Fredriksen Ø, Tveit AB, Espelid I, Crossner CG, Mulic A. Erosive tannslitasjer: Forekomst og alvorlighetsgrad blant 16-åringer i Troms. Den norske tannlegeforenings Tidende. 2017;127:600–5.
Mulic A, Tveit AB, Skaare AB. Prevalence and severity of dental erosive wear among a group of Norwegian 18-year-olds. Acta Odontol Scand. 2013;71(2):475–81.
Søvik JB, Tveit AB, Storesund T, Mulic A. Dental erosion: A widespread condition nowadays? A cross-sectional study among a group of adolescents in Norway. Acta Odontol Scand. 2014;72(6):523–9.
Lind L, Melbye EL, Bull VH. Consumption of acidic drinks, knowledge and concern about dental erosive wear in Norwegian high school students. Acta Odontol Scand. 2020;78(8):590–8.
Bull VH, Melbye EL. Knowledge about caries and erosive tooth wear is confused among Norwegian high school students. Acta Odontol Scand. 2022;80(6):753–9.

Helsedirektoratet. Tannhelsestatistikk. 2024.
Tannlegeforeningen. Kariesutvikling og kosthold. 2021.
Abel MH, Lund-Iversen K, Torheim LE, Brantsæter AL. Bruk av energidrikker i aldersgruppen 10–18 år – Resultater fra landsrepresentative spørreundersøkelser i perioden 2015–2023. Folkehelseinstituttet; 2023.
World Health Organization (WHO). Draft Global Oral Health Action Plan (2023–2030). Geneva: WHO; 2023.
Regjeringen. Barnekonvensjonen og barns rett til helse. 2025.
Folkehelseinstituttet. Bruk av energidrikker i aldersgruppen 10–18 år. 2023.
The Beer and Soft Drink Producers Association. Statistics on sales volume 2014–2022. 2022.
Den norske tannlegeforening. Høringssvar – forslag til ny forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn. Oslo: Den norske tannlegeforening; 2024. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/11b1aaa1c5e8492fa4f48dd3fc6b66a3/den-norske-tannlegeforening.pdf