Folkehelseopprop til regjeringen

Budsjettforliket er et tilbakeslag for folkehelsearbeidet. Vi trenger hverken billigere godteri, snus eller alkohol. Det vi trenger, er modige og ansvarlige politikere som sikrer fremtidig helse hos dagens barn, unge og voksne.

Dette folkehelseoppropet er sendt til statsminister Erna Solberg fra over 100 organisasjoner, foreninger og enkeltpersoner. Folkehelseforeningen er en av organisasjonene som har signert.

Initiativet til oppropet ble tatt av NCD-alliansen. Den består av Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Rådet for Psykisk Helse, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Diabetesforbundet.

Midt i en gryende helsekrise og en pandemi, hvor de ikke-smittsomme sykdommene gjør folk mer sårbare for alvorlig forløp hvis de får covid-19, velger regjeringen å føre en politikk som gjør de mest skadelige og usunne varene billigere og mer tilgjengelige.

Det er et stort paradoks at folkehelsepolitikken ofres for handels- og næringspolitiske interesser i en tid da en god folkehelse har vist seg å være viktigere enn noen gang.

Kunnskapsgrunnlaget ignoreres og det aller viktigste virkemiddelet for å påvirke kostholdsvanene våre i sunnere retning er blitt fjernet. Til og med forslaget om å utrede en ny sukkeravgift med et folkehelseformål, avvises av regjeringen. Dette er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse og total handlingslammelse.

Vi som står bak dette oppropet mener regjeringen går imot egne helsepolitiske mål og handler i strid med klare råd fra WHO og forpliktelsene Norge har om å bidra til å redusere ikke-smittsomme sykdommer.

Syv av ti voksne nordmenn veier for mye, og nesten 90 prosent av sykdomsbyrden og to av tre dødsfall i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Disse sykdommene påvirkes alle av usunt kosthold. 

Norge har ambisiøse mål for sitt folkehelsearbeid. Statsministeren har selv uttalt på toppmøte om ikke-smittsomme sykdommer at WHOs anbefalinger om skatter på tobakk, alkohol og sukker ikke er populære tiltak, men nødvendige. Helseminister Bent Høie har uttalt i FN at skatt på produkter som er skadelige for helsen, er det beste verktøyet en finansminister kan ha.

Høie har også deltatt i en ekspertgruppe som konkluderte med at økte skatter på tobakk, alkohol og sukkerholdige drikkevarer er et svært effektivt, men samtidig lite benyttet virkemiddel i arbeidet med å forebygge ikke-smittsomme sykdommer (The Task Force on Fiscal Policy for Health, april 2019). Norge var også først ute med å komme med en NCD-strategi i bistandsarbeidet i 2019 hvor nettopp forebygging er et prioritert område.

Det er solid dokumentasjon for at avgifter som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere, er noe av det viktigste for å påvirke folk til sunne valg. Regjeringens fagmyndigheter i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er også tindrende klare i sine råd på dette området. Økt pris på alkohol, avgiftsøkning for å redusere tobakksforbruket og sunn skatteveksling er tre av ti anbefalte tiltak Helsedirektoratet la frem i 2018 for å redusere sykdomsbyrden og bedre folkehelsen.

Nylig lanserte en gruppe norske folkehelse-eksperter Food-Epi-rapporten der de oppsummerer politiske føringer for helsefremmende arbeid. Ekspertgruppen konkluderer med at et av de mest sentrale virkemidlene og fremtidig innsats bør være differensiert avgift på sukker.

Nylig lanserte en gruppe norske folkehelse-eksperter Food-Epi-rapporten der de oppsummerer politiske føringer for helsefremmende arbeid. Ekspertgruppen konkluderer med at et av de mest sentrale virkemidlene og fremtidig innsats bør være differensiert avgift på sukker.

Europeisk ungdom, i forskningsprosjektet CO-CREATE kom nylig med en erklæring med sine tiltak for å motvirke overvekt og fedme. De krever sukkerskatt for å gjøre usunn mat og drikke dyrere.

Vi har forståelse for at regjeringen er opptatt av å redusere grensehandel og øke antall norske arbeidsplasser, men reduserte avgifter er ikke den beste løsningen. Det finnes andre effektive verktøy i verktøykassen. Å redusere kvotene, vil være et vel så effektivt virkemiddel.

Følgende organisasjoner, miljøer og fagpersoner støtter oppropet:

NCD-alliansen som består av:

• Kreftforeningen: Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær
• Nasjonalforeningen for folkehelsen: Mina Gerhardsen, generalsekretær
• Rådet for Psykisk Helse: Tove Gundersen, generalsekretær
• Landsforeningen for hjerte- og lungesyke: Frode Jahren, generalsekretær
• Diabetesforbundet: Bjørnar Allgot, generalsekretær

Andre organisasjoner og foreninger:

• Legeforeningen: Marit Hermansen, president
• Norsk Sykepleierforbund: Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder 
• Den norske tannlegeforening: Morten H. Rolstad, generalsekretær
• Norsk Forening for Ernæringsvitenskap (NFE): Camilla Sanne Huseby, styreleder
• Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF): Mandeep Kaur Bains, styreleder
• Folkehelseforeningen: Johan Lund, generalsekretær
• Norges Astma- og Allergiforbund: Anne Elisabeth Eriksrud, generalsekretær
• Kost- og ernæringsforbundet: Arnt Steffensen, leder
• Norsk forening for fedmeforskning (Nfff): Jørn Sagen, leder
• Norsk Tannpleierforening (NTpF): Hilde Aga, leder
• Actis: Pernille Huseby, generalsekretær
• Blå Kors Norge: Trine Stensen, generalsekretær
• Priority Research Centre Lifecourse Nutrition, Universitetet i Agder
• Bjørknes Høyskole

Enkeltpersoner:

• Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, leder av Nasjonalt råd for ernæring og professor ved UiO
• Liv Elin Torheim, professor i samfunnsernæring ved OsloMet, nestleder i Nasjonalt råd for ernæring
• Samira Lekhal, overlege, MD PhD, Senter for Sykelig Overvekt i Helse Sør-Øst
• Maja-Lisa Løchen, professor, UiT
• Helle Margrete Meltzer, Folkehelseinstituttet, medlem av Nasjonalt råd for ernæring
• Marianne Hope Abel, PhD, Folkehelseinstituttet
• Therese Fostervold Mathisen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Avd. Helse og Velferd
• Ida Synnøve Grini, Food EPIs ekspertgruppe
• Berit Elisabeth Skei, Avdeling for tannpleievitenskap, UiO
• Kari Hege Mortensen, klinisk ernæringsfysiolog og folkehelsearbeider, Food EPIs ekspertgruppe
• Helen Engelstad Kvalem, studieleder innen fagområdet ernæring, OsloMet
• Lars T. Fadnes, professor ved Universitetet i Bergen
• Jutta Dierkes, professor i klinisk ernæring ved UiB
• Nanna Lien, professor, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
• Wenche Barth Eide, Emerita,  Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
• Amanda Rundblad, postdoktor, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
• Hanne Hennig Havdal, stipendiat, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO, Food EPIs ekspertgruppe
• Linn Bøhler, stipendiat ved UiO, Food-EPIs ekspertgruppe
• Kjersti Koffeld, medlem av Food EPIs ekspertgruppe
• Marian Kjellevold, Havforskningsinstituttet
• Merete Hagen Helland, førsteamanuensis mat og helse, Universitetet i Stavanger
• Guri Skeie, professor i ernæring, Institutt for samfunnsmedisin, UiT
• Inger Torhild Gram, professor dr. med, Institutt for samfunnsmedisin, UiT
• Torkjel M Sandanger, professor Institutt for samfunnsmedisin, UiT
• Gerd Berge, førsteamanuensis Tumorbiologisk Forskningsgruppe, UiT
• Kristin Benjaminsen Borch, førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin, UIT
• Ina Midttun, universitetslektor, Institutt for samfunnsmedisin, UiT
• Cecilie Maria Ness, Institutt for medisinsk biologi, UiT
• Patrik Hansson, førsteamanuensis, Institutt for klinisk medisin, UiT
• Eiliv Lund, Tromsø, UiT
• Anne Lise Brantsæter, Folkehelseinstituttet
• Audun Korsæth, medlem av Nasjonalt råd for ernæring
• Lisbeth Dahl, medlem i Nasjonalt Råd for ernæring
• Kirsten Bjørklund Holven, medlem i Nasjonalt råd for ernæring
• Erik Arnesen, UiO, medlem i Nasjonalt råd for ernæring
• Karianne Svendsen, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
• Pi Leth Lundvig, Food EPIs ekspertgruppe
• Hilde A. Søberg Andreassen, tannhelsetjenesten i Innlandet fylkeskommune
• Helen K. Røstad -Tollefsen, Bærum kommune, UiO
• Berit Elisabeth Skei, Tannpleierutdanningen, UiO
• Inger Lise Fevang Jensen, tidligere leder av Landslaget for mat og helse i skolen
• Jacob J. Christensen, Nasjonal kompetansetjeneste for FH, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
• Eli Skeie, klinisk ernæringsfysiolog og PhD-kandidat
• Lise Marie Brandstadmoen, klinisk ernæringsfysiolog
• Pia Bålsrud, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
• Marit Kolby Zinöcker, høyskolelektor Bjørknes Høyskole
• Ella Heyerdahl, klinisk ernæringsfysiolog og høyskolelektor, Bjørknes Høyskole
• Silje Laberg, bachelor i ernæring, Bjørknes Høyskole
• Ulrike Liisberg, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole
• Elin Sørli Kildahl, klinisk ernæringsfysiolog, Bjørknes Høyskole
• Sverre Ryland Glomnes, bachelor i ernæring, Bjørknes Høyskole
• Corsin Hösli, bachelor i ernæring, Bjørknes Høyskole
• Randi J Tangvik, Universitetet i Bergen
• Ragnhild Breivik, Oslo kommune/skolemat
• Katina Handeland, M.Sc Ph.D, BASF A/S
• Kristine Engebretsen Illøkken, PhD, UiA
• Sabrina Ionata Granheim, stipendiat, Seksjon for Folkehelse, Høgskolen i Innlandet
• Ingeborg Barth Vedøy, PhD stipendiat, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Innlandet
• Nina Cecilie Øverby, leder, Prioritert forskningssenter Lifecourse nutrition, UiA
• Anne Selvik Ask, dosent i mat og helse, Prioritert forskningssenter Lifecourse nutrition, UiA
• Anine C. Medin, førsteamanuensis, Prioritert forskningssenter Lifecourse nutrition, UiA
• Christine Helle, postdoktor, Prioritert forskningssenter Lifecourse nutrition, UiA
• Tormod Bjørkkjær, førsteamanuensis i ernæring, Prioritert forskningssenter Lifecourse nutrition, UiA
• Wim Van Daele, førsteamanuensis, Prioritert forskningssenter Lifecourse Nutrition, UiA
• Erik Grasaas, seniorrådgiver, Prioritert forskningssenter Lifecourse Nutrition, UiA
• Frøydis Nordgård Vik, professor, PhD, Prioritert forskningssenter Lifecourse Nutrition, UiA
• Dagrun Engeset, førsteamanuensis, Prioritert forskningssenter Lifecourse Nutrition, UiA
• Elisabet Rudjord Hillesund, Professor i ernæring, Prioritert forskningssenter Lifecourse Nutrition, UiA
• Ida Ulrikke Valand, Institutt for ernæring og folkehelse, UiA
• Camilla Fløysvik Seldal, master human ernæring
• Anna Oppedal Tokheim, styremedlem Norsk Selskap for Ernæring
• Mia Blakstad, stipendiat, medlem Norsk Selskap for Ernæring
• Margrethe Røed, stipendiat og universitetslektor, UiA
• Marianne Molin, førsteamanuensis i samfunnsernæring, OsloMet
• Patrick Foss Johansen, PhD stipendiat, Seksjon for folkehelse, Høgskolen i Innlandet
• Amelia Haile, høgskolelektor, Fakultet for helse- og sosialvitenskap/folkehelse, Høgskolen i Innlandet
• Stine Pedersen Svarthe, daglig leder i Bare Bra Barnemat AS
• Laura Terragni, førsteamanuensis, OsloMet
• Elisabeth A. Øhman, stipendiat, Avdeling for ernæringsvitenskap, klinisk ernæringsfysiolog OUS
• Camilla Bjornes, master i folkehelse, UiA
• Hanne Andersen Dversnes, universitetslektor, Institutt for ernæring og folkehelse, UiA
• Sissel H. Helland, Institutt for ernæring og folkehelse, UiA
• Maria Fossli, klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat, OUS
• Hanne Müller, førsteamanuensis, OsloMet    
• Kari H. Bugge, Fagdirektør og ernæringsfysiolog, Roede AS
• Håvard Gram, seniorrådgiver, Oslo
• Astri J. Meen, Ernæringsstudiet, UiT
• Marianne Klevmoen, UiO
• Øivind Kristensen, fagkonsulent
• Asta Bye, OsloMet
• Ingebjørg Gram, Oslo
• Anne Katrine Wahl, Oslo
• Stine Treider Arnesen

Aftenposten har også skrevet om oppropet. Det kan leses ved å klikke på denne lenken.

Kilder:

1. Obesity: Health and Economic Consequences of an Impending Global Challenge, Worldbank https://www.worldbank.org/en/topic/nutrition/publication/obesity-health-and-economic-consequences-of-an-impending-global-challenge
2. The State of the World’s Children, Children, food and nutrition UNICEF Report, 2019 https://www.unicef.org/media/60806/file/SOWC-2019.pdf
3. OECD, The Heavy Burden of Obesity: The Economics of Prevention., O.H.P. Studies,
   Editor. 2019: Paris, https://doi.org/10.1787/67450d67-en.
4. World Cancer Research Fund International (2018). Building momentum: lessons on implementing a robust sugar sweetened beverage tax. www.wcrf.org/buildingmomentum
5. A future for the world’s children? A WHO–UNICEF–Lancet Commission
   https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(19)32540-1/fulltext
6. Time to solve childhood obesity: An independent report by former Chief Medical Officer, Professor Dame Sally Davies, UK https://www.gov.uk/government/publications/time-to-solve-childhood-obesity-cmo-special-report
7. Costs, equity and acceptability of three policies to prevent obesity: A narrative review to support policy development, Tim Lobstein, Margot Neveux, Jane Landon, April 2020, https://doi.org/10.1002/osp4.423
8. Folkehelsepolitisk Rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19)
   https://bit.ly/37GwM1E
9. Folkehelse og bærekraftig samfunnsutvikling. Helsedirektoratets innspill til videreutvikling av folkehelsepolitikken (2018) Hdir_Rapportmal-gjeldende (helsedirektoratet.no)
10. Childhood Obesity: Maintaining momentum during COVID-19. New policy brief from World Obesity, focusing on Childhood Obesity and COVID-19. 2277_WOF_CHO_Policy_Brief_WEB.pdf
11. Dagligvarebutikken som arena for bedre folkehelse NTFE : Fagfellevurdert: Dagligvarebutikken som arena for bedre folkehelse
12. Guideline: sugars intake for adults and children, WHO 2015 https://www.who.int/publications/i/item/9789241549028