Hva er livskvalitet? - Foto: Priscilla Du Preez

Hva er livskvalitet?

Livskvalitet er et forskningsområde knyttet til folkehelse som virkelig er satt på kartet de siste årene. Derfor synes Folkehelseforeningen det er viktig å ha en konferanse om dette temaet. Utfordringen er at livskvalitetsuniverset er stort og ganske abstrakt. Jeg skal derfor prøve å forklare deg hva livskvalitet egentlig er.

Av: Mathilde Bruvik, masterstudent i folkehelsevitenskap ved UiA

Kort sagt er livskvalitet lykkefølelse og tilfredshet med livet over lengre tid. Den subjektive måten å beskrive livskvalitet på kan være å fungere godt i hverdagen. Den objektive begrepsforklaringen er derimot rettet mot personers levevilkår. Livskvalitet er tett knyttet til andre mål på helse og blir gjensidig påvirket av hverandre. Dette kan være fysisk og psykisk helse, sosial støtte og generelle livsstilsvalg. Høy livskvalitet kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse, samt føle at man har økt sosial støtte. Trivsel er også et sentralt begrep knyttet til livskvalitet. Høy grad av trivsel henger sammen med mestringsfølelser, sosial støtte eller vennskap, og dermed kan alle disse faktorene bidra til økt livskvalitet.

Hvordan blir livskvalitet påvirket?

Ulike hendelser i livet kan påvirke livskvaliteten både positivt og negativt. Det er viktig å skille mellom hendelser eller følelser over kortere og lengre tid. Dersom man er ulykkelig i en kort periode vil ikke dette per definisjon påvirke livskvaliteten. Derimot, vil en person med økte belastninger over lengre tid, oppleve dårligere livskvalitet. Mennesker har ulike subjektive opplevelser, og dermed kan gener og personlighet avgjøre hvordan personers subjektive livskvalitet er. Overnevnte faktorer kan på ulike måter påvirke menneskers livskvalitet. Livskvalitet blir også påvirket objektivt av strukturelle forhold i samfunnet og personers økonomi og levekår.

Hvorfor er forskere opptatt av livskvalitet?

Det har blitt forsket på livskvalitet siden 1970-tallet, men har siden 2000-tallet blitt et voksende forskningsfelt. Ved å forske på livskvalitet kan man se hvordan mennesker har det og hvordan samfunnet bør utvikles for å styrke befolkningen. I dag blir livskvalitet løftet frem som et mål på samfunnsutvikling. For å ha et godt og trygt samfunn er det viktig å bruke befolkningens ressurser, slik som individets egenskaper. Hvordan styrke ressursene er essensielt for å oppnå god livskvalitet. Ved å måle livskvalitet i ulike grupper følges folkehelselovens prinsipp om å ha oversikt over helsetilstand blant ulike grupper i samfunnet. Dermed kan vi få oversikt over hvor det bør settes inn ekstra tiltak for å styrke utsatte grupper. Formålet med folkehelseloven er å utjevne sosiale helseforskjeller og dermed gi like muligheter til alle.

Råd for økt livskvalitet:

Avslutningsvis vil jeg tipse om Helsenorges fem råd for økt livskvalitet. Disse rådene kan sammenlignes med Maslows behovspyramide og kan være faktorer som bidrar til å øke livskvaliteten ytterligere.

Knytte bånd. Vi mennesker er sosiale vesener og det er viktig å ha tilhørighet og et nettverk for å være tilfreds med livet. Kanskje du vet om noen som er ensomme? Kanskje kan du kontakte det lokale mottakshjemmet for flyktninger eller sykehjemmet?

Å være aktiv betyr ikke nødvendigvis å løpe Oslo maraton. Fysisk aktivitet ute sammen med andre, gjerne lavterskel, er selvsagt veldig bra. Det kan også være en form for aktivitet som er lysbetont for deg og gjør at du opplever mestringsfølelse. Er du i aktivitet med andre styrkes den sosiale tilhørigheten og nettverket ditt utvides.

Det er viktig å være oppmerksom på det som er rundt deg. Når du tenker over hva du ser og føler, kanskje du da opplever en ny verden? Du kan da føle deg mer tilstede i ditt liv uten å tenke på alt mulig annet. Kjenn på lukter, se og si hei til andre du møter på din vei.

Fortsett å lære – «man blir aldri utlært» er et viktig visdomsord å ta med seg i livet. Vi mennesker lærer noe nytt hver dag og det kan gi mestringsfølelse og økt selvtillit. Dette henger gjerne sammen med å være aktiv, fordi man da også kan lære noe nytt, eller ta opp igjen en aktivitet du holdt på med tidligere.

Å gi til andre kan styrke din livskvalitet og vedkommende du gir noe til. Dette trenger selvsagt ikke å være noe materielt, men kan være en samtale, et smil til ukjente eller en form for hjelp til noen som har behov for det.

Kilder:

Nes, R.B., Hansen, T. og Barstad, A. (2018). Livskvalitet- Anbefalinger for et bedre målesystem. Hentet fra rapport fra Helsedirektoratet «Livskvalitet» (pdf).

Nes, R.B (2017). Fakta om livskvalitet og trivsel i Norge. Hentet fra Folkehelseinstituttet.

Barstad, A. (2016). Gode liv i Norge – utredning om måling av befolkningens livskvalitet. Hentet fra rapport fra Helsedirektoratet «Gode liv» (pdf).

Helsedirektoratet (2018). Fem råd for sterkere psykisk helse. Hentet fra helsenorge.no.

Helse- og omsorgsdepartementet (2013). Folkehelseloven. Hentet fra regjeringen.no.

Share on facebook
Share on twitter

Vi bruker cookies for å kunne gjøre brukeropplevelsen bedre for deg