«Noe av det viktigste er at ungdomsidretten klarer å se både de som ønsker å satse og de som ikke ønsker å satse.» sier Susanne Aune Solaas og Linn Alvsvåg som er leder og kommunikasjons ansvarlig i Folkehelseforeningen Ung. 10.11.22 fikk de publisert sin første kronikk i avisen Fædrelandsvennen. Vi er stolte for deres arbeid. Derfor publiserer vi også artikkelen her.
Aktivitetstilbudet som gis daglig i hele landet gjennom idrettslagene er en viktig del av folkehelsearbeidet i Norge. Det er en stor andel barn og ungdom som deltar i barne- og ungdomsidretten, men vi ser et stort frafall i overgangen fra barneidretten til ungdomsidretten og igjen ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole.
To hovedårsaker til frafall
Det er spesielt to ting som peker seg ut som årsaker til at ungdommen faller fra:
1. Tidspress. Når ungdom blir eldre, blir det ofte flere treninger og konkurranser, i tillegg til at det stilles strengere krav til oppmøte. Samtidig som idretten krever med tid, opplever ungdom at kravene økes på andre arenaer som er viktige for dem, eksempelvis skolearbeid.
2. Det er ikke gøy lenger. Flere ungdommer synes rett og slett at idretten har blitt kjedelig eller at de slutter fordi venner slutter.
For å legge til rette for at ungdom kan være aktive i ungdomsidretten så lenge som mulig, og ha det gøy, er det viktig at ungdomsidretten klarer å se både de som ønsker å satse og de som ikke ønsker å satse. Hvis det er mange og gode tilbud, kan alle finne noe de trives med.
Hvilke aktiviteter ønsker ungdommen? Hvor ofte ønsker ungdommen at det skal være treninger og konkurranser? Ønsker ungdommen at det skal være sosiale aktiviteter utenom oppsatte treninger og konkurranser?
Les også: Folkehelseforeningen Ung – For deg mellom 16 – 35 år
Involver de unge!
Hvordan trenere, ledere og frivillige involverer ungdommen når ungdomsidretten diskuteres, vil variere. Det er mange måter dette kan løses på, og noe som fungerer på én gruppe med ungdommer fungerer ikke nødvendigvis i en annen. Det viktigste vil derfor være å ha en god dialog med ungdommene og høre deres meninger.
Dette kan eksempelvis gjøres gjennom å arrangere klubbkvelder, temakvelder eller å ha individuelle samtaler med hver enkelt ungdom. I etterkant av medvirkningsprosesser (dialog med ungdommen) vil det være viktig å ta med seg innspillene i videreutviklingen av ungdomsidretten.
Ungdom som deltar i idretten skal føle at det er en trygg arena for utvikling og vekst.
Å delta i idretten er så mye mer enn å vinne en håndballkamp eller gå fort på ski. Idretten skal være en sosialiseringsarena hvor ungdom bygger solidaritet, samarbeidsevne og fair play. Idretten skal være en utviklingsarena hvor ungdom føler seg trygge i det utrygge, det være seg å gå ut av komfortsonen ved å delta på en individuell konkurranse, få rollen som kaptein i laget, å delta på trenerkurs eller å prøve et nytt triks i turnhallen.
Idretten skal være en arena med gode rollemodeller og trygge voksne hvor ungdom blir sett, hørt og utfordret. Og en stor bonus: Idrettsaktive barn og unge har større sannsynlighet for å være aktive også som eldre enn det inaktive ungdommer har.
VITENSPORTEN: Ungdomsidretten er definert som aktiviteter for medlemmer i aldersgruppa 13-19 år og 75 prosent av ungdom i Norge er innom den organiserte idretten i løpet av ungdomstida.
Vitensporten er et samarbeid mellom Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving ved Universitetet i Agder (UiA) og Fædrelandsvennen.
