Det er valgår. Spørsmålet er om stortingsvalget også er et helsevalg. Vil den politiske kursen påvirke din helse, livskvalitet og muligheter for å få god helsehjelp når det trengs?
Kunnskap + politikk = god folkehelse!
Svaret på det spørsmålet er: høyst sannsynlig. Et helt sentralt tema i samfunnsmedisinen er hvordan politikk påvirker levekår og helse. Ett av Folkehelseforeningens slagord er «kunnskap + politikk = god folkehelse!» Det er dette som utdypes i denne kronikken.
Artikkelen er skrevet av Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har vært spesialist i allmennmedisin, og er nå spesialist i psykiatri i en bistilling ved Sykehuset Levanger. Steinar er også medlem i Folkehelseforeningen sitt styre.
Helsetjenesten formes av politikken
De nordiske sosialdemokratiske velferdsstatene – Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island – har skåret jevnt over høyt på internasjonale rangeringer innen helse, livskvalitet, lykke og økonomisk vekst i mange år. Folk har generelt god folkehelse, høy forventet levealder og vi har lav spedbarnsdødelighet. Ifølge World Happiness Report ligger de nordiske landene blant de aller høyeste også på lykkerangeringer, oftest topp 10 globalt. Faktorer som høy tillit til myndigheter, lav korrupsjon, sosial støtte og økonomisk trygghet forklarer mye av dette. Livskvalitet henger tett sammen med økonomisk trygghet og helse.
Helsetjenestene formes også av politikken. I de nordiske ladene har vi utviklet felles offentlige helsetjenester. De rangeres også helt på topp internasjonalt. Universell helsedekning og relativt lave økonomiske utgifter for å få tilgang til helsetjenester bidrar til relativt lik tilgang på helsehjelp.
En høyt utdannet befolkning, som velferdsstatene har bidratt gjennom gratis utdannelse, har bedret befolkningens forutsetning for å forstå og vurdere myndighetenes handlinger kritisk, men rettferdig. Sammen med en lang tradisjon for demokrati, rettsstat og sosialt samarbeid har vi bygd opp en sterk samfunnskontrakt over tid. Høy tillit til myndighetene i de nordiske landene handler også om at disse landene har noen av verdens laveste nivåer av korrupsjon i verden og en effektiv offentlig sektor. En historie med relativt små økonomiske forskjeller og sterke velferdsordninger gir folk en opplevelse av sosial rettferdighet og fellesskap. De nordiske landene har også hatt høy grad av likhet og rettferdighet. Åpenhet i beslutningsprosesser, fri presse og mulighet for innflytelse gjennom valg og deltakelse styrker tilliten.
Bevare velferdsstatens sosiale ordninger
Det burde ikke vært et behov for å argumentere for at vi bør stemme på politikere som ønsker å bevare velferdsstatens sosiale ordninger når dokumentasjonen av dens virkninger på folks helse og livskvalitet er så overveldende. Men noen prøver å skape en oppfatning om at velferdsstaten er for dyr og at offentlig sektor er for stor. Boka «Landet som ble for rikt» av Martin Holte ble en hit i enkelte politiske miljøer. Ikke fordi den etter min vurdering har en fortelling som er troverdig, men fordi den treffer en markedsliberal nerve. For de nordiske økonomiene har vært svært stabile og konkurransedyktige, med høy sysselsetting og produktivitet. Og stikk i strid med Holtes tenkning skriver andre forfattere som Christine Meyer og Victor Norman i boken «Ikke for å konkurrere – strategi for fellesskapets tjenere», at en stor offentlig sektor ikke er noe problem i det hele tatt. Og at det ikke er noe problem at den blir større heller. De peker på at offentlige etater og virksomheter er til for å utføre oppgaver på vegne av fellesskapet. Universitetene bidrar til innovasjon og deler kunnskap og erfaringer fritt til beste for alle heller enn å konkurrere. Boken tar et oppgjør med ukritisk bruk av markedslogikk i offentlig styring og foreslår et alternativt rammeverk basert på samfunnsøkonomisk og strategisk teori.
Men det virker som om en del politikere ikke bare ser på velferdsstaten som ineffektiv, men dypest sett illegitim. Historikeren Ola Innset skriver i en kronikk i Morgenbladet at «Den gamle kritikken som nå løftes fram igjen, innebærer et syn på velferdsstaten som en institusjon som tar verdier fra hardtarbeidende og verdiskapende individer og gir dem til mindre ærerike personer, enten dette er snakk om mottakere av ulike ytelser eller alle som er ansatt i offentlig sektor». Frps stortingskandidat Simen Velle har uttalt at han vil legge ned folketrygden, anbudsutsette alle sykehus og universiteter, og omstrukturere skattesystemet slik at det ikke bidrar til omfordeling. Det ville endt med en folkehelsemessig katastrofe.
Sosial trygghet og god folkehelse
For den nordiske samfunnsmodellen, som kombinerer markedsøkonomi med sterk statlig regulering og velferdsordninger, har bidratt til både høy økonomisk vekst, sosial trygghet og god folkehelse. Skattesystemet finansierer omfattende velferdstjenester, og det er høy grad av likestilling og muligheter for sosial mobilitet. Men historien om at det er det private næringslivet som skaper verdier, mens offentlig sektor bare er utgifter, er det alltid noen som prøver å gjøre til en sannhet. Jens Stoltenberg har i denne sammenhengen påpekt at denne teorien impliserer at en begravelse utført av et privat begravelsesbyrå tilfører samfunnet verdi, mens en fødsel på et offentlig sykehus gjør det motsatte.
Stortingsvalget 2025 kan bli avgjørende for velferdsstatens skjebne.
- Skal sosiale ytelser undermineres bit for bit som vi tidligere har sett eller beholdes og forbedres?
- Skal full inntektserstatning under sykdom være regelen, eller skal lønna til de syke kuttes?
- Skal helsetjenestene være like gode for alle eller best for de rike?
- Skal vi ha en felles skole, eller segregering i utdanningssystemet?
- Skal vi regulere Big Tech, som har rammet unges psykiske helse i stor skala, eller skal vi la det skure og gå?
- Skal vi fortsatt ha en sterk offentlig sektor, eller kutte med 3–400 milliarder etter Trump/Musk-metoden som Holte foreslår?
- Skal vi akseptere stadig økende økonomiske og helsemessige forskjeller, eller snu den foruroligende trenden med konsentrasjon av penger og makt på få hender?
Det er det helsevalget handler om.
Dette kan også være interessant for deg:
Politisk opprop: Tid for rettferdighet – tid for å utjevne helseforskjeller | Folkehelseforeningen
Folkehelsekonferansen 2025, Kristiansand, 16. – 17. oktober 2025 | Folkehelsekonferansen
