Selvhjelp kan bidra til å fylle mellomrom som offentlige tjenester etterlater seg, og kan utgjøre et viktig element i forvern og ettervern ved profesjonell behandling.
Livskvalitet, velvære og sosial bærekraft
Yndighetens velferdsmål er nå livskvalitet, velvære og sosial bærekraft. Helsetjenesten bistår der borgerne ikke mestrer å bygge gode liv ut ifra egne forutsetninger, men den har begrenset kapasitet, kompetanse og relevans med tanke på å nå disse målene – og daglige utfordringer mennesker kan møte.
En person er mer enn pasient
Pasientforløp er en innarbeidet strategi for helhet og sammenheng i behandling. Men en person er mer enn en pasient, og da er eget livsfaseforløp et mer nærliggende perspektiv. Dagliglivet skaper overganger mellom ulike kontekster og roller man skal fylle. Dette byr på utfordringer for mange. Livsløpets utvikling krever tilpassing og mestring av stadig nye sammenhenger og krav, og kan lett føre til utfordringer og utenforskap.
Strategisk samhjelp
«Et sterkt velferdssamfunn kan bare skapes sammen med innbyggerne», ifølge Norsk offentlig utredning (NOU) 2011:11 «Innovasjon i omsorg». Her heter det at velferdssamfunnet «må bygges på medborgerskap og tillit til at folk vil ta ansvar og delta aktivt i fellesskapet, ikke bare gjennom offentlige ordninger, men ved å stille opp og utgjøre en forskjell i det daglige. Slikt ansvar gir seg uttrykk både i organisert deltakelse i frivillige organisasjoner, samvirketiltak og i mer uformell innsats i lokalsamfunn, familie og nettverk».
Frivillig sektor tilbyr møteplasser som gir motivasjon og mestring, inkludering og deltakelse i felleskap og aktiviteter. Selvorganiserte samtalegrupper om livserfaringer og utfordringer, som for eksempel anonyme alkoholikere, er samskaping der man både får og tilbyr hjelp til andre. Selvhjelpsforskeren Nora Gotaas omtaler dette som «et velferdsgode folk gir hverandre», altså like mye «samhjelp».
Innsikt, motivasjon og læring om mestring av helseutfordringer kan bli et fundament for at faglige behandlingstilbud skal bli bærekraftige i hverdagslivet
Supplement
Selvhjelp kan ikke erstatte offentlige tjenester, men støtte og supplere dem. Den bygger på erkjennelsen om at alle mennesker har ressurser, erfaringer og evner som kan gi motivasjon, mestringsevne og velbefinnende i egne liv. Men det kan kreve tilrettelegging og læring for å kunne høste av de mulighetene selvhjelp gir. Selvhjelp kan da bidra til å fylle mellomrom offentlige tjenester nødvendigvis må etterlate, og være et viktig element i forvern og ettervern ved profesjonell behandling.
Innsikt, motivasjon og læring om mestring av helseutfordringer blir dermed et fundament for at faglige behandlingstilbud skal lykkes og bli bærekraftige i hverdagslivet.
Styring og utvikling
Velferdsutvikling bygger stadig mer på indirekte statlig styring gjennom partnerskap for desentralisert deltakelse og medskaping, såkalt «New public governance» eller «The new synthesis»
Lokalt ansvar, tjenesteinnovasjon, samskaping og brukermedvirkning er stikkord. Spissformulert kan statens styringsmandat til kommuner nå sies slik: «Gjør som vi sier, vær selvstendige – og innovative!»
For å lykkes, legges det til rette for nye partnerskap og nettversbaserte erfarings, kunnskaps og kompetansesentre, eksempelvis regionale fagsentre, innovasjonsnettverk og kompetanseklynger.
Selvhjelp
Selvhjelpsarbeidet drives ved desentraliserte nettverk i sivilsamfunnet. I frivillig sektor stimuleres og koordineres dette blant annet av den offentlige finansierte Stiftelsen Selvhjelp Norge gjennom samarbeidsknutepunkter, også kalt LINK. Samfunnsoppdraget er å fremme forståelse og tiltak for å etablere lokale selvbærende selvhjelpstiltak av ulike typer for alle med behov for å oppnå økt motivasjon, mestring, mening, inkludering og livskvalitet i hverdagen.
Dette er et innspill til den nye Folkehelsemeldingen
7. april 2022 arrangerte Folkehelseforeningen et innspillsmøte til den nye Folkehelsemeldingen. Det ble holdt 29 innspill fra frivillige organisasjoner, fag- og forskingsmiljøer. Werner Christie fra Selvhjep Norge presenterte dette innspillet. Etter avstemming ble dette prioritert som det 12. viktigste tiltaket.
