I 2021 mottok Marit Kolsvik Kvaran Folkehlseforeningens stipend for arbeidet med masteroppgaven «Levekårssoner hvor det skal gjennomføres områdeløft, kjennetegnes av stor sosial ulikhet i subjektiv helse». Her kan du lese et interessant sammendraget av oppgaven.
Bakgrunn
Bosted er en viktig determinant for subjektiv livskvalitet og helse. I Trondheim kommunes folkehelsearbeid deles kommunen inn mindre geografiske områder, kalt levekårssoner, som blant annet brukes i planlegging av områdeløft. Det er observert variasjon i subjektiv livskvalitet mellom levekårssonene i Trondheim, men man har lite kunnskap om årsakene til denne variasjonen og i hvilken grad den skyldes hvem som bor i levekårssonene eller kjennetegn ved levekårssonene. Denne oppgaven undersøker betydningen av innbyggernes sosioøkonomiske status for geografisk variasjon i subjektiv livskvalitet i Trondheim.
Metode
Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Trøndelag, som i Trondheim ble gjennomført i 2018 og 2019. Alle innbyggere ≥ 18 år ble invitert og 62 700 (40,2 % av de inviterte) deltok i spørreundersøkelsen. Deltakernes levekårssone ble brukt som eksponeringsvariabel. Subjektiv livskvalitet (utfallet) ble målt gjennom et spørsmål om opplevd mening og en samlet indeks for mental helse basert på sju spørsmål.
Det ble gjennomført lineære og logistiske regresjonsanalyser med prediksjon av gjennomsnitt og andel med høy skår i den enkelte levekårssone. Flernivåanalyse ble benyttet for å beregne hvor stor andel av variasjonen i subjektiv livskvalitet som kunne tilskrives levekårssonenivået. Variasjon i subjektiv livskvalitet mellom utdanningsgrupper innad ihver levekårssone ble undersøkt ved å legge til interaksjonsledd mellom levekårssone og utdanningsgruppe i modellene.
Resultater
Trondheims befolkning skårer i gjennomsnitt 7,62 på spørsmål om opplevelse av mening på en skala fra 0 til 10. Subjektiv livskvalitet øker med økende alder. Personer med høy sosioøkonomisk status skårer høyere på subjektiv livskvalitet enn de med lav sosioøkonomisk status. Det er variasjon mellom levekårssonene i både opplevd mening og mental helse. Tendensen for byen som helhet er at etter justering for kjønn, alder og sosioøkonomisk status blir levekårssonene mer like hverandre, og at det meste av variasjonen mellom levekårssonene kan tilskrives egenskaper ved innbyggerne. Dette er i tråd med det meste av forskningen på området.
Vi finner sosiale ulikheter i både opplevd mening og mental helse innad i de aller fleste levekårssonene, selv i en by som Trondheim som ikke er kjennetegnet av et tydelig sosiogeografisk skille. Levekårssoner hvor det skal gjennomføres områdeløft, kjennetegnes av stor sosial ulikhet i subjektiv livskvalitet.
Konklusjon
Det er variasjon i subjektiv livskvalitet mellom levekårssonene i Trondheim, men det meste av denne variasjonen kan forklares av innbyggernes kjennetegn. Vi finner sosiale ulikheter i subjektiv livskvalitet innen de fleste levekårssonene. Funnene fra oppgaven kan brukes som kunnskapsgrunnlag for Trondheim kommunes videre folkehelsearbeid, men tolkes med forsiktighet da det er en tverrsnittstudie og dermed ikke mulig å si noe om årsakssammenheng.
