I følge Statistisk sentralbyrå økte Norges helsekostnader i perioden 2014 – 2020 med 93 milliarder kr – 15 milliarder pr år! Fra 1990 til 2015 økte NCDs (non-communicable diseases) -kroniske sykdommer – i USA med 200-10.000 % og er fortsatt økende. Det er estimert at 40 millioner mennesker dør for tidlig i den vestlige verden. År med kronisk somatisk og psykisk sykdom er økende, noe som reflekteres i belastning på helsetjenestene. Målet er «Flere Gode Leveår for Alle», men det går motsatte vei. Det er IKKE er genskifte som har skjedd disse årene.
Kosthold, miljø, stress og stillesitting har endret seg. Bruk av tobakk har gått ned.
Frank Thrana, samfunnsmedisiner
Spiser vi oss syke?
Det som har endret seg mest fra 50-tallet er kosten. Hva vi velger å spise og hva som er utvalget. Utvalget styres i stor grad av produsentene, men også måten maten blir til har endret seg. Jordsmonnet har mange steder endret seg og mange matvarer er «broilerlagd» som kylling og oppdrettsfisk. Mer og mer av utvalget i butikkene er prosessert og ultraprosessert og mye mat har nesten intet næringsinnhold. Gulroten er ikke den samme i dag som tidligere. Laksen, kua og kyllingen er foret på pellets (soya – betennelsesgivende omega 6 om for mye) i stedet for naturlig mat som alger, gress. Det forskes til og med på hvor lite Omega 3 laksen tåler før den blir syk (Omega 3 er mye dyrere enn Omega 6 (soya). Mange av oss spiser oss syke! Kosten er også blitt mer og mer ikke-plantebasert, noe som har konsekvenser for miljøet.
Auto immune sykdommer (betennelse), kreft og metabolske sykdommer øker
Underernæring på helseinstitusjoner, overspising og feil- og underernæring (mangel på essensielle kostelementer) gir dårlige resultater for livskvalitet og helse og øker belastningen på helsevesenet. Også psykiske sykdommer som økende ADHD og depresjon/angst er også kostrelatert, selv om også andre medvirkende årsaker (fx har konsekvensene av tiltak mot C19 økt psykisk uhelse betydelig hos ikke bare sårbare grupper som tidligere, men ikke sårbare også)
Norske kostholdsråd
Norske kostholdsråd er generelt 5 om dagen evt. 8 og ellers spise et sunt norsk kosthold. Men det er nesten ikke mulig lengre, i hvert fall ikke for de som ikke har bedre økonomi til å kjøpe ekte økologisk mat og har innsikt. Derfor kan vi ikke lene oss på at bare rådgi om å følge nasjonale råd lengre. Det er ikke å ta problemet på alvor. Er det ett område som virkelig ville slå ut mht. forebygging og å redusere køene til sykehus, så er det endring på hva vi spiser. Landbruks- og ernæringsindustrien har fått for frie tøyler.
Kommunikasjon om gode valg til forbruker
Løsningen er ikke enkel. Det krever bedre regulering av industrien slik at utvalget i butikkene blir bedre. Det krever også bedre kommunikasjon og nasjonale retningslinjer. Investeringene, kronemessig, er kanskje ikke så store, men har utrolig god avkastning.
Ernæring og konsekvenser av under- og feilernæring, samt inaktivitet og overspising har blitt den største folkehelseutfordring – «major Public Health Challenge», samtidig som det har konsekvenser for bærekraft, klima og miljø. Dette handler om menneskenes og klodens helse. Det bør settes av midler til dette, da dette vil kunne være det viktigste folkehelsetiltak noensinne!
Med denne bakgrunnen vil jeg at det brukes hele, eller dele av en Folkehelsemilliard på:
- Stille strenge krav til import, matproduksjon gjennom hele produksjonskjeden fra landbruk til butikk
- Bedre tilskuddordninger til økologisk landbruk, slik at det blir rimeligere for forbruker
- Endre prisingen av varer – sunne varer rimeligere og derved at valg kan gjøres uavhengig av lommebok
- Dyrevelferd, dyrenes fôr, smitte og miljøgifter har innvirkning på maten og bør gis økt fokus
- Stille krav til produktplassering og farge på emballasje i butikkene, litt a´la tobakk
- Utrede hva som det er for lite og for mye av i nåtidens norske kosthold i forhold til å forebygge og redusere somatisk og psykisk uhelse og for tidlig død
- Utrede strategi for effektive tiltak, inkl også veiledning/informasjon til forbruker
- Mm
Dette er et innspill til den nye Folkehelsemeldingen
7. april 2022 arrangerte Folkehelseforeningen et innspillsmøte til den nye Folkehelsemeldingen. Det ble holdt 29 innspill fra frivillige organisasjoner, fag- og forskingsmiljøer. Frank Thrana, medlem i Folkehelseforeningen, holdt dette innlegget under møtet. Etter avstemming ble dette prioritert som det 11. viktigste tiltaket.
Bakgrunn Frank Thrana: Samfunnsmedisiner fra 1997 (bydelsoverlege i Oslo og kommuneoverlege Tønsberg). Tidligere fastlege og spesialisering innen allmennmedisin og delvis barne- og ungdomspsykiatri og også erfaring fra voksenpsykiatri fra 1981i. Legevakt og akuttmedisin. Delvis Ernæringsmedisin -spesialisering. Med å bygge opp Norsk forening for Samfunnshelse (nå Folkehelseforeningen – Norwegian Public Health Association) og aktiv innen EUPHA (European Public Health Association) og WFPHA (World Federation of Public Health Associations). Også aktiv i Forum for Barnekonvensjonen- barns rettigheter på alle plan inkl. mat og fritid
