Tiltaket kan gjennomføres ved at kommunene får tildelt ekstra midler som skal brukes til å styrke det psykososiale miljøet i skolen med sosialfaglig kompetanse.
Hvordan vil tiltaket bidra til bedre folkehelse?
Gjennom økt tverrfaglig innsats, bedre samarbeid og mer teambasert tilnærming, vil vi lettere fange opp utfordringer hos enkeltelever og grupper, både i klassen og i skolemiljøet. Vi vet at barns hverdag og framtid i stor grad påvirkes av hvordan familien har det. Og at opplevelsen av inkludering og tilhørighet, skolemiljøet og graden av tverrfaglig kompetanse hos de voksne, har stor betydning for barns fysiske og psykiske helse. Ved å ha større fokus på det psykososiale skolemiljøet kan vi fange opp utsatte barn tidligere, og komme raskere i gang med tiltak. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere har spesiell kompetanse på å jobbe med barn og unge, samspill i familier og mellom enkeltindivid og samfunn. De utgjør en viktig ressurs i arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller, forebygge sosial ulikhet og utenforskap, og bidra til å fremme helse hos både barn og voksne.
Hvorfor er dette viktig?
Psykiske plager og lidelser hos barn og unge har økt kraftig de senere årene. Sosiale problemer, som skyldes forhold ved samfunnet og strukturelle utfordringer, blir i stor grad individualisert og identifisert som helseproblemer hos den enkelte. Og helserelaterte problemer og utfordringer håndteres, som vi vet, av helsepersonell. Vi tror dette er en medvirkende årsak til manglende inkludering av sosialfaglig kompetanse i arbeidet med å forebygge og løse folkehelseutfordringer. En viktig del av feltet sosialt arbeid handler om tidlig innsats og å forebygge sosiale problemer, slik at vi unngår sosial ulikhet og utenforskap. Sosialfaglig kompetanse har derfor en viktig plass i folkehelsearbeidet. Særlig i arbeidet med å sosial utjevning og forebygging av sosial ulikhet i helse. Vi har vel alle hørt uttalelsen: «Vi visste det allerede i barnehagen». Vi vet at de fleste ungdommer som faller ut av videregående skole har hatt utfordringer gjennom hele eller store deler av oppveksten.
Derfor er det så viktig at skolene har miljøterapeuter som jobber målrettet med det psykososiale miljøet generelt og utfordringer hos enkeltelever spesielt. Det er behov for mer systematisk dokumentert kunnskap om effekten av slike tiltak. Vi anbefaler derfor at det også settes av midler til følgeforskning og evaluering i samarbeid med skoler som har satset på tverrfaglighet og økt bruk av miljøterapeuter.
FNs Bærekraftsmål :
3: God helse og livskvalitet.
4: God utdanning.
5: Likestilling mellom kjønnene
10: Mindre ulikhet
17: Samarbeid for å nå målene
Folkehelsemålene:
Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.
Dette er et innspill til den nye Folkehelsemeldingen
7. april 2022 arrangerte Folkehelseforeningen et innspillsmøte til den nye Folkehelsemeldingen. Det ble holdt 29 innspill fra frivillige organisasjoner, fag- og forskingsmiljøer. Fellesorganisasjonen (FO) fagforeningen for sosialarbeidere holdt dette innlegget under møtet. Etter avstemming ble dette prioritert som det niende viktigste tiltaket.
