12.04.23 gjennomførte Folkehelseforeningen et nytt møte folkehelseforum. 50 engasjerte og kunnskapsrike personer møttes for kunnskapsoverføring, dialog og politisk debatt om arbeidshelse. Det ble 3,5 intensive timer som kan bety mye for fremtidens folkehelse.
Det var helt naturlig for KLP å være vertskap for dette møtet. De er en viktig aktør som til daglig arbeider med forskning og tiltak for å øke tilstedeværelsen i arbeidslivet. I deres seneste arbeidslivsrapport skriver de «Kommune- og helse-Norge mister mange fra viktige yrker på grunn av emosjonell påkjenning over tid. Først nå har arbeidslivet fått øynene opp for denne utfordringen.»
Tankevekkende statistikk fra NAV
Etter at styreleder Lasse Heimdal og generalsekretær Annica Øygard åpnet møtet holdt Ulf Andersson, NAV, et meget interessant innlegg: Helse i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.
«Hver eneste arbeidsdag faller 65 personer ut av arbeidslivet etter langtidssykefravær»
Innlegget skapte et godt grunnlag for videre dialog. Temaer som Ulf tok opp var bla alderssammensetning i den norske befolkningen, sykefravær, inkludering og utenforskap i arbeidslivet.
Kunnskapsoverføring og dialog
Etter innlegget ble det gjennomført en dialog der deltakerne delte kunnskap og erfaringer. Det resulterte i 5 gap-analyser der vi så på nå situasjon, hvordan vi ønsker at arbeidshelsen skal være om fem år og hvilke tiltak som kan settes inn for at dette skal skje.
1. Et mer inkluderende arbeidsliv
Nå-situasjon
- Mangler lovverk for frivillig arbeid
- Lite spesialisering
- «NAVS hemmelige tjenester» – for lite kjent
- Silotenking
- Mangler kunnskap om eksisterende tjenester
- Funksjonsevne må få større fokus
- Sykeliggjøring i henhold til diagnosesetting
Fem år frem i tid:
- Flere arbeidsoppgaver og jobber som krever mindre kompetanse – oppgavene er «sortert ut» fra dagens jobber
- «NAVS hemmelige tjenester» er synlig
- Arbeidsekspert (off) – kartlegge arbeidsevner – kontakt med arbeidsgivere
- Holdningsendring blant alle
- En «pott» med penger til å ansette – langsiktighet
- Frivillig deltid som verktøy for arbeidsinkludering (eks vært utenfor lenge pga helse)
Hva skal til for at målet skal være nådd om 5 år?
- Money talks
- Insitamenter til bedrifter som inkluderer, særlig unge
- Det må lønne seg å jobbe inkluderende – langsiktighet, midler til å ansette når det fungerer = trygghet = selvtillit
- Regelverksendring i NAV – det må lønne seg å jobbe mest mulig som ufør
- Fra teori til praksis – praksisen utvikles med bruker – fra prosjekt til drift
- Kompetanseløft på arbeid i kommunene
- NAV inn i helse (samhandling)
- Flere opplegg som «menn i helse»
- Lederskap – økt grunnbemanning
2. Psykiske og fysiske helse blir ivaretatt på jobb
Nå-situasjon
- Silotenking – IA og BHT, bransje, program
- HMS – BMT – Arbeidsmiljølov
- Ildsjel basert
- Produktivitet foran helse
- New public management – problematisk måling
- Ofte små bedrifter
- Lite helhetlig
- Lite kunnskap
- For lite kompetanse og tid (spesielt hos ledere)
- Gap mellom individets utgangspunkt og krav på arbeidsplass (belastinger og levevaner)
Fem år frem i tid:
- Rammebetingelser for sykemelding – arbeidsevne vurdering
- 6- års reformen avvikla
- Pålagt fysisk bevegelse på arbeidsplassen
- Variert arbeidsdag
- Frisk frukt på arbeidsplassen
- Sosialt miljø/felleskap
- Holdningsendring: Arbeidsplass = del av individets livskvalitet. Økt ansvar for arbeidsgiver for arbeidstakers helse
- Fordele arbeidet bedre – inkludere flere i arbeidslivet
- Arbeidstaker opplever å være verdsatt
Hva skal til for at målet skal være nådd om 5 år?
- Avvikle 6- års reformen
- Evaluere «Inkluderings dugnaden»
- Styrke tilsynsmyndighetenes handlingsrom/oppfølgings mulighet
- Øke fokus på tverr sektorielt samarbeid (konkretisere) + operasjonalisere strategiarbeid, helse og utdanning
- Tiltak for å styre individets livskvalitet på jobb og utenfor jobb
- Tillits reformen
- Øke juridiske og økonomiske incentiver for forebygging og helsefremming
3. Opplevelse av fritid, til tross av stadig tilgjengelighet på jobb?
Nå-situasjon:
- Digitalisering
- Avhenger av arbeid/arbeidsgiver
- Dårlig for de som ikke har fast/hel stilling. For eksempel % stilling elle vikariat
- Ukjente konsekvenser
- Tilgjengelighet 24/7
- Hjemmekontor
Fem år frem i tid:
- Forutsigbare arbeidsavtaler
- Ansatt på den stillingsbrøken du selv ønsker/har kapasitet til
- Frihet til å organisere egen jobb – positivt med muligheter og tilpasningsmuligheter
Hva skal til for at målet skal være nådd om 5 år?
- Tidsstyring mail
- Kunnskap om hva det fleksible/grenseløse arbeidslivet fører til
- Kunnskap om viktighet av pauser fra tidlig av
- Øke grunnbemanningen, ha faste stillinger, vikarpool o.l.
- Nye stillinger, arbeid, oppfølging + kunnskapsskole
- Det må finnes ulike stillingsbrøker for å kunne ansette folk som ikke klarer 100 %
- Både positivt og negativt med et grenseløst arbeidsliv
4. De som står uten jobb, fortsatt er inkludert i samfunnet
Nå-situasjon:
- Fokusere på de som faktisk er utenfor jobb
- Uføretrygd og stigma
- Lavterskeltilbud ved Fontene hus
- Møte andre i samme situasjon
- Kjøpesentre er en arena for å møte folk
- Vi venter for lenge med tiltak
- For høye krav/terskel for å komme ut i arbeidslivet
- Jo lenger man er utenfor, jo vanskeligere er det å komme i arbeid, aktivitet
- «Smitter» sykemelding?
- Sosial akseptert å være sykemeldt
- Ikke sosial akseptert å være arbeidsledig
Fem år frem i tid:
- Færre med uføretrygd – mer gradert
- Sterkt kommunalt frivillig samarbeid
- Tidsbegrenset uføretrygd – støtte til arbeidsgivere som vil ansette – hjelp fra NAV for å komme i arbeid
- Flere lærlingplasser
- Styrke fokus på helse og arbeidshelse på VGS
- Tverr sektorielt – også på departementsnivå
- Styrket på sosial ulikhet (for eksempel bank)
- Entreprenørskap
- Incentiv for arbeidsgivere til å «tørre» å ansette
Hva skal til for at målet skal være nådd om 5 år?
- Mer langsiktig satsning og kontinuitet
- Se helse, ytelser og arbeid i sammenheng
- Bedre evaluering av tiltak, prosjekter – best practice, brukermedvirkning
- Forsking i NAV? Tillate ulik behandling
- Tverr sektorielt, kompetanseheving
- «Belønning» til bedrifter som inkludering – økonomisk støtteordning
- Etablere flere fagskoler
- Opprette, gi initiativer for flere lærlingplasser, praksisplasser og arbeidstrening
- Opplæring i relevant kompetanse
- Plassering av utdanning etter behov
5. Mennesker, under 35 år, kommer i jobb. De uten utdannelse og de med høy utdannelse
Nå-situasjon:
- Senke kravene generelt, for unge og de med høy utdanning
- Tilskuddsordning(er) for trainee/praksisplasser etc.
- Lite samhandling i hjelpeapparatet
- Høye krav til kompetanse/erfaring
- Bedriftene «tørr» ikke å ta sjansen på å ansette
- Kan jobbe, men møter stengt dør. Eks. sykdom, hull i CV`n
- Vi vet hvem de utsatte er, men vi indentifiserer de ikke før problemene er blitt store – uopprettelige
- Gutter mer utsatte for å falle fra
Fem år frem i tid:
- Flere unge fullfører videregående skole
- Betalte praksisplasser, for eksempel i sykepleierutdanningen
- Tilrettelegge for flere studieplasser innen helse/omsorg der det er behov for ansatte
- Tidlig indentifisering av risikounge – konkret, tverrfaglig, tidlig intervensjon til risikogrupper
Hva skal til for at målet skal være nådd om 5 år?
- Opprette flere relevante studieplasser
- Kartlegging av realkompetanse må inkluderes i kompetansekravene
- Senke kvalifikasjonskravene i stillingsutlysninger – incentiver for dette for arbeidsgivere
- Flere praksisplasser og bedre tilrettelegging og incentiver for dette
- Bedre samhandling i hjelpeapparatet
- 5 % av oljefondets avkastning bør brukes til et inkluderende arbeidsliv. Tas utenfor statsbudsjettet
- Tidlig identifisering og tidlig oppfølging
- Foreldrestøttene tiltak
- Karriereveiledning styrkes
En god politisk debatt om arbeidshelse
Møtet ble avsluttet med en god politisk debatt, ledet av Lasse Heimdal. Debatten tok for seg temaene som deltakerne hadde jobbet med tidligere (se over)
- Forholdet mellom politikk, utvikling og forskning.
- Lærlingplasser
- Midlertidige ansettelser
- Utenforskap og psykisk helse
- New public management mm.
Det var en god tone, med alvor og humor, under hele debatten. Politikerne var enige om at det var nyttig å diskutere på tvers av to ulike stortingskomiteer og at det bør gjøres mer. Det ble uttrykket et ønske om å møtes mer på denne måten, og at man da også vi ha med komiteen for utdanning. Dette er noe som Folkehelseforeningen tar tak i snarlig.
Tusen takk til
- Marian Husselin, Sosialistisk Venstreparti, Helse- og omsorgskomiteen
- Tove Elisa Madland, Arbeiderpartiet, Helse- og omsorgskomiteen
- Anna Molberg, Høyre, Arbeids- og sosialkomiteen
- Kristoffer Robin Haug, Miljøpartiet de grønne
- Dagfinn Henrik Olsen, Fremskrittspartiet, Arbeids- og sosialkomiteen
- Deltakere fra universiteter, kommuner, frivillige organisasjoner og institusjoner
for at dere bidro. Nå jobber vi videre slik at tiltak blir iverksatt og at arbeidshelse blir en del av folkehelsearbeidet.
Du kan også lese:
Bli medlem | Folkehelseforeningen
Folkehelseforeningens ambisiøse arbeidsplan er godkjent av årsmøtet 2023 | Folkehelseforeningen
