Personer som skaper sosiale tilbud til barn og unge skal ha kunnskap rundt det å være skeiv og hvordan det kan påvirke ens psykiske helse. Dette sikres med obligatorisk innføring i normkritisk metode.
Hvordan kan tiltaket gjennomføres?
Helsepersonell skal ha grunnleggende kompetanse om minoritetsstress og skeive identiteter. Dette skal de som allerede er i jobb få gjennom grundig videreutdanning/kursing, og det forankres i pensumet i utdanningsinstitusjonene.
Tiltaket skal gjennomføres med god forankring i forskning, og i samarbeid med aktører som Skeiv Verden, Salam, Rosa Kompetanse, Skeiv Kunnskap, Restart.
Hvordan vil tiltaket bidra til bedre folkehelse?
Den unge skeive befolkningen er særlig utsatt for psykisk uhelse, på grunn av minoritets-stress. Dette er enda tydeligere i minoritetene i minoriteten. Skeive med innvandrerbakgrunn og transfolk skal være like trygge på gata som Ola Normann – og da trenger vi kompetanse hos de som jobber med barn og unge, så barn og unge ikke lærer å fordømme og diskriminere andre på bakgrunn av hvem de er.
Hvorfor er dette viktig?
En god oppvekst gir den beste forutsetningen for livet. Å ha kunnskap om seg selv og omverdenen vil sikre at færre møter vonde fordommer og begrensninger på bakgrunn av hvem de er. Å forankre denne kunnskapen i yrkesgrupper som jobber med barn vil naturlig påvirke hvordan barn og unge ser folk som bryter med cis-heteronormen.
Dette er et innspill til den nye Folkehelsemeldingen
7. april 2022 arrangerte Folkehelseforeningen et innspillsmøte til den nye Folkehelsemeldingen. Det ble holdt 29 innspill fra frivillige organisasjoner, fag- og forskingsmiljøer. Jane Victorius Gipling Bonsaksen fra Skeiv ungdom holdt dette innlegget under møtet. Etter avstemming ble dette prioritert som det syvende viktigste tiltaket.
