Matsystemer: Seminar og politisk debatt på Stortinget inspirerte til handling

Annica Øygard
13.05.25

Et fullsatt seminar i sammenheng med European Public Health Week, med påfølgende politisk debatt samlet fagfolk, beslutningstakere og engasjerte borgere for å diskutere hvordan matsystemene påvirker helse, miljø og samfunn. Miljøepartiet De Grønne var vertskap for møtet og Folkehelseforeningen hadde ansvar for faglig opplegg. Resultatet? En felles forståelse av nødvendigheten av samarbeid og kunnskapsbasert politikk.

En del av European Public Health Week: Mat, helse og bærekraft i et folkehelseperspektiv

Annica Øygard, generalsekretær i Folkehelseforeningen, åpnet seminaret med å minne om at arrangementet er en del av markeringen av European Public Health Week.

Hun løftet frem hvor viktig det er med tverrfaglig samarbeid og bredt engasjement i arbeidet med matsystemene våre – og la vekt på at Folkehelseforeningen fortsatt er i en læringsprosess om akkurat dette temaet. Samtidig er foreningen tydelig på noen grunnleggende prinsipper:

Alle innbyggere skal ha råd til å følge kostholdsrådene
Offentlig sektor skal ha innkjøpsavtaler som sikrer matservering i henhold til kostholdsrådene – i barnehager, skoler, kantiner og eldreomsorg
Bonden skal ha kunnskap og økonomisk grunnlag for å produsere mat i tråd med kostholdsråd, arbeidsmiljøloven og klimamålene

Hvordan vi produserer mat – og hva vi velger å spise – påvirker ikke bare dagens helse og miljø, men også fremtiden til kommende generasjoner.

Matsystemene i krise – og mulighetene som ligger i reform

Ellen Wright, senior science offcer i EAT åpnet med et globalt blikk: Hva vi spiser påvirker ikke bare vår individuelle helse, men også naturmangfold, samfunnsøkonomi og bærekraft. Hun viste til EAT-Lancet-kommisjonens konklusjon: Et sunt kosthold er også det mest bærekraftige. Dagens matsystemer fører til sult, fedme, klimagassutslipp og tap av artsmangfold – og de skjulte kostnadene beløper seg til svimlende 15 000 milliarder dollar årlig.

Men det finnes håp: En reformert matpolitikk innen 2050 kan redde 15 millioner liv i året. Det krever en helhetlig tilnærming og en nasjonal matstrategi. Ellen pekte på nødvendigheten av å gjøre sunn mat tilgjengelig, rimelig og attraktiv, samtidig som man kutter matsvinn og sikrer inntekten til bønder.

Sammenhengen mellom helse og bærekraft

Laura Terrangni professor og Marianne Morseth, førsteanuensis, fakultetet for helsevitenskap Oslo Met fulgte opp med et norsk perspektiv. Først i 2023 ble bærekraft trukket inn som premiss i de norske kostrådene. De pekte på hvordan lavinntektsfamilier sliter med å følge disse rådene – ikke på grunn av vilje, men fordi sunn mat ofte er dyrere. Politikken må bidra til lavere priser på sunne og bærekraftige varer, bedre tilgjengelighet i butikk og styrket matkunnskap.

Fra utfordringer til løsninger

Christine Hvitsand, seniorforsker Phd Telemarkforskning løftet blikket til produksjon, verdikjeder og forbruk. Hun pekte på hvordan hele matverdikjeden – fra jord til bord – bidrar til både matsvinn og dårlig folkehelse. Løsningene finnes, og flere kommuner har gått foran: Horten og Stad viste til unike samarbeidsmodeller med følgeforskning. Østfold fylkeskommune har som mål at 30 % av maten i videregående skoler skal være økologisk – et grep som stimulerer både til produksjon og bærekraftige vaner.

Jordbruk, kunnskap og politikk

Klaus Mittenzwei, seniorforsker PhD, jordbruksøkonom, Ruralis tok for seg utfordringene i norsk landbruk og etterlyste bedre og mer helhetlige analyser. Uten solid kunnskapsgrunnlag risikerer man å trekke feil konklusjoner om helseeffektene av politiske tiltak. Han etterlyste en integrert politikk der mat, miljø, klima og folkehelse sees i sammenheng.

Folkelige løsninger og livskvalitet

Kathrine Martinsen, daglig leder i Folkelig løftet fram prosjekter som gir konkrete resultater. «Matjungelen» i barnehager gir både barna og de ansatte økt kompetanse og matglede. Nabolagsmiddager der barna inviterer til måltider skaper fellesskap og styrker livskvaliteten. Men hun påpekte også en viktig utfordring: Mange slike initiativer forblir i pilotfasen og mangler forankring i kommunale systemer.

Politisk debatt – nyanser og felles mål

I den politiske debatten, ledet av Lasse Heimdal styreleder i Folkehelseforeningen, ble det tydelig at bærekraft, matsuverenitet og helse nå står høyt på agendaen – om enn med ulike innganger.

Wenche Westberg, Senterpartiet viste til den tradisjonelle forståelsen av bærekraft: Å etterlate gården i bedre stand. De var opptatt av selvforsyning, og at man må finne en balanse i bruken av gjødsel og ressursutnyttelse, også i distriktene der kjøttproduksjon er eneste mulighet.
Kristoffer Robin Haug, Miljøpartiet De Grønne fremhevet kunnskap og nødvendigheten av systemendringer. De foreslo å fjerne moms på frukt og grønt og pekte på hvor krevende det er å endre kultur og identitet – en politisk utfordring fordi velgerne følger vanene sine.
Geir Jørgensen, Rødt la vekt på matsuverenitet og rettferdighet i globale matsystemer. De støttet økt norsk produksjon og løftet frem samisk naturkunnskap og behovet for å verne om både havet og jordsmonnet.

Oppsummering: Samarbeid som nøkkel

Seminaret og debatten viste tydelig at både kunnskap, engasjement og politisk vilje er til stede. Det som trengs nå er samarbeid – på tvers av sektorer, nivåer og fagfelt – for å utvikle et helhetlig beslutningsgrunnlag og drive frem en matpolitikk som gir bedre folkehelse, tryggere arbeidsplasser og en mer bærekraftig fremtid.

Politikk handler om valg, som Ellen Wright sa i oppstarten av seminaret. Med felles innsats kan vi gjøre det enklere for flere å ta de gode valgene – for egen helse og for kloden.

Fornøyde arrangører

Annica Øygard, Betül Cokluk, Lasse Heimdal, Maja Eilertsen og Carina Alm (ikke på bildet) fra Folkehelseforeningen var meget fornøyde etter møtet. I Folkehelseforeningen er det enighet om at dette kun var starten på viktig arbeid som vil følges opp i en egen arbeidsgruppe. Temaet vil også være viktig i kommende Folkehelsekonferanser.