Folkehelseforeningen deler hvert år ut et stipend ett stipend à 10 000 kroner til en student som bidrar til kunnskapsutvikling innenfor fagfeltet. Etter en god vurdering av søknader mottok Marit Koslvik Kvaran stipendet for sin masteroppgave om livskvalitet i de ulike levekårssonene i Trondheim. Oppgaven ble ferdig i 2022 og nå har vi tatt en prat med Marit.
Navn: Marit Kolsvik Kvaran
Bor i: Trondheim
Tre ord som beskriver deg: Slike spørsmål synes jeg er veldig vanskelig. Men kanskje raus, tålmodig og strukturert?
Arbeider som: Lærer ved helse- og oppvekstfag på videregående skole
Liker best: Å være ute i naturen, både sommer og vinter, gjerne sammen med familie eller venner. Er ellers veldig glad i å lage mat eller bake.
Hvorfor valgte du akkurat dette temaet for din master?
Jeg har helt siden jeg begynte å studere bachelor i folkehelse ved Høgskolen i Bergen i 2012 vært sikker på at jeg skulle skrive masteroppgave om sosial ulikhet i helse med bruk av HUNT-data. Trondheim kommune la frem et forslag om at noen masterstudenter kunne ta utgangspunkt i deres nye Levekår- og folkehelserapport, og det var slik ballen begynte å rulle.
Jeg landet tidlig på at jeg ønsket å skrive om livskvalitet om sosioøkonomisk status kunne forklare noe av variasjonen i livskvalitet innen og mellom levekårssonene i Trondheim.
For meg har det vært motiverende at Trondheim kommune forhåpentligvis kan få utbytte av resultatene mine, og at jeg kunne bruke data fra den aller første HUNT-undersøkelsen i Trondheim.
Hvordan var det å arbeide med den?
Jeg har tatt masterstudiet på deltid ved siden av jobb, og skulle egentlig levere masteroppgaven våren 2023, men bestemte meg raskt for at jeg ønsket å intensivere masterjobbinga og satte meg mål om å levere til jul 2022. For å klare dette var jeg nødt til å systematisere jobbinga og lagde både periodeplaner, ukeplaner og dagsplaner for hva jeg ønsket å få gjort i løpet av en gitt periode. Dette fungerte veldig godt for meg.
Jeg må si at jeg stort sett har kosa meg mye med arbeidet, og har for det meste tenkt at jeg er heldig som får lov til å dypdykke ned i et tema som jeg interesserer meg for.
Det har selvfølgelig vært enkelte dager hvor jeg har vært mindre motivert eller hvor dørstokken var høy, men det tenker jeg er en naturlig del av prosessen. Derfor var jeg veldig opptatt av å unne meg ekstra god kaffe hver gang jeg trengte det.
Var det noe av resultatene som overrasket deg?
Jeg ble på mange måter overrasket over hvor mye av variasjonen i subjektiv livskvalitet som kunne tilskrives kjennetegn ved individene som bor i levekårssonen, som kjønn, alder, utdanning og inntekt. Jeg synes likevel det var interessant å se at det selv etter justering for kjønn, alder, utdanning og inntekt gjensto en del variasjon mellom levekårssonene.
Det mest interessante var kanskje at vi fant sosiale ulikheter i livskvalitet innad i de aller fleste levekårssonene, selv i en by som Trondheim som ikke er kjennetegnet av et tydelig sosiogeografisk skille.
Hvem kan ha nytte av din forskning?
Jeg håper denne oppgaven kan tilføre ny kunnskap til folkehelsefeltet om hvilken betydning stedet der man bor har for helse og livskvalitet. Jeg tenker at denne typen kunnskap vil være nyttig for å kunne jobbe kunnskapsbasert med feks områdesatsinger og andre folkehelsetiltak knyttet til bosted. Resultatene vil forhåpentligvis være svært nyttige for Trondheim kommune, men jeg tror likevel at den god del av resultatene vil kunne være interessante for de fleste andre byer. Likevel er det visse kjennetegn ved Trondheim som man bør være oppmerksom på hvis man skal overføre resultatene til andre byer.
Hvilke råd vil du gi til andre som skriver master?
Jeg tror nok at dette er veldig individuelt og man må nesten bare finne det som fungerer for seg siden det er et såpass stort og selvstendig arbeid som krever veldig mange arbeidstimer. Mange flere enn det man kanskje er forberedt på.
Mitt råd er kanskje å jobbe litt hver dag, eller nesten, hvis man har anledning til det. Ikke tenk at man alltid må sette av en hel dag eller en hel kveld. Det skal likevel sies at det i perioder er helt nødvendig å sette av fulle dager.
Hvis man sitter litt fast og kjenner på at man ikke vet helt hvordan man skal formulere et avsnitt, så vil jeg gjenta et råd jeg fikk av min flott veileder, Signe Opdahl,: «Bare bestem deg for å begynne å skrive på det vanskelige avsnittet. Du trenger ikke skrive det ferdig i dag, men bare begynn». Rådet mitt er vel derfor å ikke være redd for å begynne å skrive. Begynn heller å skriv tidlig, og ikke tenk at du skal skrive det perfekt første gang. Du skal garantert endre det 10 ganger senere igjen. Det er enklere å endre på et avsnitt som er på papiret enn å tenke ut den perfekte formuleringen i hodet.
Vi i Folkehelseforeningen ønsker Marit lykke til med videre arbeid!
