Folkehelseforeningen og Nettverk for helsefremmende samfunn (Fremsam) arrangerte 25/3-25 et «Folkehelseforum» med 54 fagpersoner fra forskningsmiljøer, organisasjoner, offentlig sektor mv for å drøfte årsaker til, og tiltak for å redusere, sosial ulikhet i helse i Norge. Dette notatet oppsummerer møtets konklusjoner.
Faglig grunnlag – utjevning av helseforskjeller
Her kan du se hele innlegget til professor Terje Andreas Eikemo, NTNU og leder av Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN) Du kan også laste ned presentasjonen som inneholder rykende fersk data.
POLITISK APPELL: Tid for rettferdighet – tid for å utjevne forskjeller
Det finnes mange individuelle årsaker til enkeltpersoners uhelse og dårlig livskvalitet. Men helsedata på befolkningsnivå viser at det er systematiske forskjeller mellom grupper knyttet til ulike samfunnsforhold. Det er f.eks. helt klare sammenhenger mellom helse og utdanning, økonomi, boforhold, yrkesdeltakelse, vaksinering, barndom og oppvekstforhold. Mange av disse forholdene er mulig å gjøre noe med og er gjenstand for nasjonale, politiske beslutninger.
Det er ikke ett, men en serie av tiltak som er løsningen for å utjevne forskjeller i helse i Norge. Folkehelseforumet oppfordrer derfor våre politikere til å søke tverrpolitisk samling om løsninger som kan gi en større del av befolkningen flere leveår med god livskvalitet. Vedlagte liste fra Folkehelseforumet er et godt utgangspunkt for å enes om løsninger som også forskere mener vil ha effekt.
Våre foreninger er opptatt av kunnskapsbaserte tiltak som vil bygge et mer likestilt og rettferdig samfunn – der alle får muligheten til et godt liv. Vi vil følge nøye med på Helse- og omsorgskomiteens drøftelser fremover, og bidrar gjerne med innspill og kunnskapsgrunnlag der komiteen eller enkeltpolitikere ønsker dette.
Økonomi: Et liv hvor økonomien strekker til
Vi lever i et av verdens rikeste land, men forskjellene vokser. For lavtlønnede, aleneforsørgere og mennesker avhengig av stønader handler hverdagen ofte om for lite penger, utrygg bolig, manglende arbeid og systemer som oppleves å virke mot deg. Det er, usosialt, uøkonomisk og ufornuftig, i tillegg til å føre til uhelse.
Når vi ikke vet om vi har råd til å betale regninger eller servere sunn mat til barna våre, skapes et stress som også påvirker hjernen og kroppen. Kognitiv funksjon reduseres, og risiko for en rekke sykdommer øker. En frisk og fungerende befolkning forutsetter at innbyggerne opplever at de har tilstrekkelig å leve av. Stor avstand mellom de som er på bunnen og de som er på toppen av inntektsgradienten er også uheldig. Det skaper et hierarki som stimulerer til en «oss og dem»-tankegang istedenfor en «vi»-tankegang. Dette er også helseskadelig.
Mennesker som er avhengig av offentlige stønader som hovedinntekt opplever at disse er for lave til å få endene møtes, og gjør det vanskelig å kunne leve et verdig liv.
I Finland viste et forsøk at flere med grunninntekt kom i jobb enn de som fikk vanlige behovsprøvede NAV-stønader. I tillegg økte trygghet og livskvalitet – særlig for unge voksne. NAV-systemet i dag er komplisert, og mange har mange ulike små stønader som kommer på forskjellige tidspunkt, noe som kan gjøre det vanskelig å betale husleia og andre regninger.
Prioriterte tiltak:
- Heve minstesatser på ytelser (AAP, sosialhjelp, uføretrygd, studiestøtte og pensjon).
- Et enklere Nav: Færre skjema, færre beviskrav. Se til «Et enklere Nav» i Trøndelag.
- Inkludere nødvendige utgifter for tannhelse i frikortet.
- Sunn skatteveksling med rimeligere sunn mat for at alle skal ha råd til næringsrik mat.
- Utprøving av grunninntekt for økt trygghet og frihet, som evalueres.
Jobb: Et arbeidsliv for alle
De siste tiårene har vi sett en økning i lavtlønte jobber, spesielt i bedrifter uten tariffavtale. Andelen lavtlønte hos disse økte med 8 prosentpoeng mellom 2008 og 2018, mens den gikk ned med 4 prosentpoeng i bedrifter med tariffavtale. Nesten 30 % av de ansatte i privat sektor er lavtlønte. Kvinner og personer født utenfor Norge er overrepresentert blant de som står i vedvarende lavtlønte jobber.
Et trygt og rettferdig arbeidsliv gir helse, verdighet og fellesskap. Forskning viser at husholdningsinntekt er sterkt assosiert med helse og livskvalitet (Folkehelseinstituttet).
Prioriterte tiltak:
- Lovfestet minstelønn i flere bransjer.
- Sterkere incitamenter til å inkludere mennesker med funksjonsvariasjon i arbeidslivet.
- Flere deltidsstillinger tilpasset mennesker med nedsatt funksjons- eller arbeidsevne.
- Sterkere satsing på omskolering/ kompetansebygging via NAV for å styrke inngang til arbeidsliv og begrense frafall.
- Styrke tilsyn mot sosial dumping.
Bolig: En trygg ramme for hverdagen
Bolig er et grunnleggende behov, men altfor mange står uten trygg tilgang til boligmarkedet. Det er tendens til økte levekårsforskjeller i de største byene i sør- og øst-Norge (SSB.no). Bolig er en driver for dette, da svært mye av folks økonomi går til å betjene enten husleie eller boliglån. Boligunderskudd driver opp priser. En vanlig lønn er ofte ikke nok til å finansiere en stabil bosituasjon. Barn og unge påvirkes mest av ustabile boforhold eller trangboddhet. Når 31% av søkere i 2024 fikk avslag på kommunal bolig er det et tegn på at kommunene disponerer for få boliger. Ved boligknapphet trenger vi systemer som prioriterer gode hjem til mennesker fremfor bolig som investeringsobjekt. En egen boligminister synes nødvendig å etablere, som kan drive en aktiv politikk etter at boligsektoren fra 1980-tallet har hatt gradvis mindre markedsregulering enn andre samfunnsområder.
Prioriterte tiltak:
- Få fart på boligbygging: Bl.a. økt bygging av studentboliger og hurtigspor for kommunal boligbygging med kortere saksbehandlingstid og reguleringstid.
- En mer aktiv boligpolitikk: Økt markedsregulering, god planlegging og et trygt og økonomisk, overkommelig leiemarked. Statlig satsing på ikke-kommersielle leieboliger for å sikre en mer mangfoldig boligmasse, slik som i hhv Sverige og Danmark, hvor allmennyttige boliger utgjør 15% og 20% av leiemarkedet.
- Øke inntektsgrensen og utbetalingene for bostøtte.
- Verktøykasse for boligplanleggere, administrasjon og politikere i kommunen
- Økt låneramme til Husbanken for startlån til kommunene, samt sikre at flere mennesker kan har råd til å gå fra leie til eie.
Skole: Tidlig innsats – alle med
En altfor stor andel av elevene fullfører ikke videregående skole innen fem år. Psykiske helseutfordringer, lav sosial bakgrunn og tidlige lærevansker er blant de viktigste årsakene til frafall (NOVA, FHI). Svake karakterer og høyt fravær er også indikatorer på risiko.
Prioriterte tiltak:
- Økt bemanning i barneskole slik at ansatte har tid til å ha fokus på relasjonskompetanse og foreldresamarbeid.
- Flere alternative læringsspor og varierte undervisningsformer, bla bruk av ulike lærermidler og fysisk aktivitet.
- Styrke det tverrfaglige samarbeidet ved overganger mellom skolenivåer.
Barn: Start livet med like muligheter
Mellom 2021 og 2023 levde 96 200 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Norge er rangert som nummer 35 av 39 OECD- og EU-land i arbeidet med å redusere barnefattigdom. Dersom dagens utvikling fortsetter, vil Norge ikke nå FNs bærekraftsmål om å halvere barnefattigdom innen 2030. Forskning viser at tidlig innsats i barnets første 1000 dager er avgjørende for helse, læring og utvikling senere i livet (FHI).
Prioriterte tiltak:
- Øke og skattlegge barnetrygden for sosial omfordeling.
- Investere i og øke bemanningen i barnehagesektoren.
- Hjemmebesøksprogram fra graviditet til småbarnsalder.
- Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten og deres samarbeid med andre tjenester: barnehage, skole, NAV, bolig mfl. Se “Nye mønstre” Kristiansand kommune som eksempelmodell
- Finansiere GUIDE for å sikre at Norge inkluderes i Europas første barnekohortstudie.
Supplerende innspill: Et helhetlig folkehelseblikk
I tillegg til de tematiske områdene ble det i møtet løftet frem flere viktige områder som deltakere mente var avgjørende for å skape mer rettferdige helse- og levekår i Norge.
Prioriterte tiltak:
Forebygging av overvekt og fedme:
- Bruke avgifter aktivt til å redusere bruk av usunn mat, og større bruk av sunn mat. Alle skal ha råd til å spise riktig.
Styrke frivilligheten:
- Frivilligheten fremmer tillit, beredskap og demokratisk deltakelse, og kan styrkes gjennom forutsigbare og stabile rammevilkår og mindre prosjektavhengighet.
Styrke flerkulturell helsekompetanse:
- Forbedre introduksjonsprogrammet og redusere barrierer for helsehjelp.
- Øke migrasjonshelsekompetanse blant helsepersonell.
- Anerkjenne og bruke ressurser i helsepersonell med flerkulturell bakgrunn.
Styrke tilgangen på nærnatur og lavterskel aktivitet for alle:
- Universell utforming og tilgjengelighet.
- Begrense nedbygging av natur i nærmiljøer.
- Makspris på inngangspris til svømmehaller.
Forebygge spredning av smittsomme sykdommer:
- Gratis vaksiner til alle.
Konklusjon: Når vi vet, må vi handle
Vi vet hva ulikhet koster – for liv, helse og samfunn. Politikerne er i utgangspunktet enige om å satse mer på helsefremming, men dette må vises i konkrete, økonomiske bevilgninger over tid hvis det skal virke troverdig. Som samfunn kan vi ikke godta at forskjellene fører til at noen barn får dårligere helse, kortere liv og svakere utdanning fordi de vokste opp på et spesielt postnummer eller med foreldre med lav inntekt.
