Steinar Krokstad, Leder av Folkehelsealliansen i Trøndelag, Professor i sosialmedisin, Lege og psykiater, HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, Folkehelseforeningens styre
Marius Widerøe, Direktør for NTNU Helse, Førsteamanuensis i medisin, Lege
Publisert i Adressavisa
Hvordan har du det? Flere og flere unge har det ikke så bra. Dette har blitt spesielt synlig under koronapandemien. Men data fra HUNT og andre studier har lenge vist en foruroligende utvikling i de unges psykiske helse og livskvalitet, spesielt det siste tiåret. Koronapandemien synes bare å ha forsterket utviklingen. Ropet om mer hjelp og behandling dominerer mediene. Men er det ikke viktigste å unngå at folk blir syke? Det er på tide vi retter oppmerksomheten mot kilden til problemene – det trengs innovasjon i folkehelsearbeidet!
En bemerkelsesverdig utvikling i folkehelsen
Data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), Ung-data, studentundersøkelsen SHOT og forskning på livstilfredshet i Norge og studier fra andre land viser alle en bemerkelsesverdig utvikling i folkehelsen. Mens de eldre generasjonene de siste tiårene får stadig bedre helse og rapporterer økende livskvalitet, går det stikk motsatt vei med de unge. Unge generasjoner rapporterer dårligere helse, større forekomst av kronisk sykdom, flere rapporterer om depresjon, angstplager og dårligere livskvalitet. Unge jenter og kvinner kommer verre ut enn menn. Folk med lav sosial status kommer verre ut enn de privilegerte. I samme tidsperiode, har skiftende regjeringer satset på psykisk helse. Satsningene, som i hovedsak har vært å styrke psykisk helsevern, har tydeligvis ikke truffet. Når 44 % av tenåringsjenter i Ung-HUNT rapporterer symptomer på nedsatt psykisk helse har vi et samfunnsproblem som strekker seg langt ut over det som helsetjenesten kan reparere.
Ser vi blant ungdommen en sykeliggjøring av det som egentlig er normale følelser? Forveksles tristhet med depresjon og bekymring med angst?
Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin
Utviklingen er ikke bærekraftig. Samtidig peker dette på at det nå nærmest er normalt å ha psykiske plager. Ser vi blant ungdommen en sykeliggjøring av det som egentlig er normale følelser? Forveksles tristhet med depresjon og bekymring med angst? Til en viss grad kan nok økt åpenhet i samfunnet ha bidratt til økt rapportering av plager, men dette forklarer ikke alt – ungdom rapporterer også dårligere fysisk helse og livskvalitet, og presset øker mot helsetjenestene. Hva er det med samfunnet vårt som er helseskadelig for unge, men helsebringende for eldre? Hvordan kom vi dit?
Menneskets utvikling
Historikeren Yuval Harari har i bøkene Homo Deus og 21 spørsmål for de 21. århundre beskrevet menneskehetens utvikling og hvordan den dominerende politiske ideologien de siste tiårene har vært og er preget av liberalismen, der konkurranse, økonomisk vekst og frie markeder er målet. Liberalismen har uten tvil vært en viktig faktor for utvikling av moderne medisin og har gjennom bedring av levekår og teknologi bidratt til bedre folkehelse. Men i kjølvannet ser vi rovdrift på mennesker og natur, en utarming av jordens ressurser, klimaendringer og økende sosiale forskjeller. Spesielt interessant er det at økningen i psykisk stress hos unge sammenfaller med framveksten av smarttelefoner, nettbrett og sosiale medier. Sosiale medier har gjort mobbing og utestengelse lettere og mer skjult. Der man tidligere forlot mobberne når man gikk hjem fra skolen, følger de nå med deg døgnet rundt. Gjennom sosiale medier blir man også presentert for en verden som ikke er representativ for virkeligheten. Algoritmene har funnet ut at katastrofer selger best, mediene pusher dårlige nyheter. Er det rart det påvirker ungdommens syn på seg selv, livet og framtiden? Kjenner vi egentlig konsekvensen av den påvirkningen teknologigigantene har på vår ungdom?
Like viktig som hvordan skjermbruken påvirker oss, er kanskje hvordan den frarøver oss hva vi egentlig trenger. Skjermbruken går ut over søvn, erstattet ansikt-til-ansikt møter og atferd som er viktig for normal utvikling. Fra studier vet vi at de som bruker mye skjerm har høyere forekomst av depresjon og redusert trivsel. Med stadig økende bruk a digitale sosiale arenaer er det paradoksalt nok lettere å bli isolert. Skjermbruk og sosiale medier er blitt en integrert del av vårt samfunn, som også gjør det vanskeligere å beskytte seg selv mot negative effekter.
Fra behandling til forebygging
Folkehelsearbeidet for å forebygge hjerte-karlidelser og kreft har vært en stor suksess, og har bidratt til å heve helsekompetansen i befolkningen. Folk flest har kunnskap om røyking, mosjon og sunt kosthold. Vi trenger tilsvarende strategier for å fremme livskvalitetog forebygge psykisk lidelse. Vi må legge til rette for meningsfulle sosiale aktiviteter og vi må styrke den psykiske helsekompetansen i befolkningen gjennom folkehelsekampanjer. Det siste er utgangspunktet for kampanjen «Hodebra» lansert av Folkehelsealliansen i Trøndelag, en enkel ABC som gir råd om hvordan vi kan ta bedre vare på vår psykiske helse. ABC står for Act – Belong – Commit. Oversatt til norsk; A – gjør noe aktivt, B – gjør noe sammen, C – gjør noe meningsfullt.
Nå trenger vi å legge til rette for at unge i større grad får grunnleggende behov dekket, og endre levekårene for ungdom og unge voksne til det bedre. Økt kunnskap om psykisk helse og livskvalitet er en viktig del av denne oppgaven. Vi må gjøre det lettere for folk å ivareta sin egen psykisk helse og leve gode liv. Det er en formidabel oppgave og både politikere og flere samfunnsaktører må komme på banen. Men vi kan alle starte i det små med å stille oss selv spørsmålet; «Når har jeg det bra?».
Bli med på to møteplasser der du kan påvirke fremtidens folkehelsearbeid:
God helse som varer livet ut – er det mulig? Årsmøteseminaret 22.03.22
Hvis vi får en ekstra «Folkehelsemilliard» – hva ville du bruke den til? Innspillsmøte 07.04.22
