Behandling av regjeringens folkehelsemelding: Vi stoler på at politikerne lytter.

Fredag 31.03.23 la regjeringen frem sin Folkehelsemelding. Vi har vært engasjert og involvert under utviklingen av meldingen. Våren 2022 sendte styret inn sitt eget innspill: Folkehelseforeningens 12 krav til den nye folkehelsemeldingen | Folkehelseforeningen , og vi arrangerte et felles møte der vi jobbet med grunnlag for et felles innspill: Et engasjerende og vellykket innspillsmøte! | Folkehelseforeningen

I forrige uke gjennomførte vi en digital medlemslunsj der alle fikk mulighet til å gi sine tilbakemeldinger på Folkehelsemeldingen. De er nå sammenstilt og sendt til Helsekomiteen. Tirsdag 25.04.23 skal vi møte i en høring der vi skal argumentere for vårt syn. Vi er helt sikker på at politikerne kommer til å lytte.

Her er vårt innspill:

Bakgrunn

Norsk forening for folkehelse er en medlemsbasert tverrfaglig nasjonal forening som bidrar til samarbeid mellom forskningsmiljøer, fagorganisasjoner, politikere, offentlig-, privat og frivillig sektor for bedre folkehelse. Foreningen arbeider for å:

• sikre helsefremmende omgivelser, gode levekår og trivsel for alle grupper i samfunnet, herunder utjevne sosiale helseforskjeller
• gi alle muligheten til å være aktive, gjøre noe sammen og oppleve mestring og mening i hverdagen
• påvirke folkehelsepolitikken lokalt, nasjonalt og globalt

Vårt innspill: Dette innspillet er basert på en dialog som ble gjennomført på Teams 14.04.23.

Bra

Folkehelseforeningen synes i utgangspunktet at det er et bra og velskrevet dokument. Vi er ekstra fornøyde med følgende:

• Meldingen viser vilje. Regjeringen vil satse på forebyggende og helsefremmende tiltak. Den er fremtidsrettet. Den kan brukes som en «brekkstang» i det regionale og kommunale arbeidet.  
• Det tydelige ønsket om å utjevne de sosiale helseforskjellene i Norge er bra. Noe som vi har kjempet for lenge, og er takknemlige for.
• Tydelig på sammenhengen på klima/bærekraftsmålene og folkehelse.
• Fokuset på psykisk helse og at «ABC – Holdebra» skal bli en nasjonal kampanje.
• Innføringen av et nasjonalt vaksineprogram for eldre.
• Strengere lovgivning mot tobakk – vi kunne tenkt oss at den var enda strengere. Vi vil legge til rette for en røykfri generasjon.
• Viser bredden i folkehelsearbeidet. Bra at for eksempel vold og seksuelle overgrep, arbeidshelse og alkohol/rusmidler er belyst, det kan gi synergi for bedre samhandling mellom ulike profesjoner på lokalt miljø.
• Det tverrfaglige synet på folkehelse – flere departementer er involverte i arbeidet. Dette ser vi på som en stor styrke i hele meldingen.
• At man ser på folkehelse i et globalt perspektiv (Samarbeid WHO og om alkohol).
• Bra lærebok og oppslagsverk i folkehelsearbeid.
• Folkehelseloven skal gjennomgås og ses på i sammenheng med Plan og bygningsloven.
• At det iverksettes en egen folkehelsemelding for den samiske befolkningen.
• Vi støtter at kommuneoverlegenes rolle blir klargjort.
• Bra at forebygging av ulykker og skader et tatt opp på flere steder i meldingen.  
• Hvis Folkehelseforeningen får ansvar for å drifte «Folkehelsepolitisk råd» er vi helt enige i at dette er et bra tiltak. Vi har allerede dannet Folkehelseforum som en god møteplass og er klare for å utvide møteplassen. Her er to eksempler: 50 kunnskapsrike personer var samlet i Folkehelseforum. Les resultatene fra møtet her. | Folkehelseforeningen    Resultater fra dialogen og debatten «Et helsefremmende statsbudsjett 2023» | Folkehelseforeningen

Hva må styrkes under den politiske behandlingen

Folkehelseforeningen er bekymret og uenige i at det må settes i gang så mange utredninger og meldinger før det settes inn konkrete tiltak. Ordene utrede, eller melding er nevnt 85 ganger. Våre medlemmer melder at vi har nok kunnskap og vi har dokumentert på en rekke områder.

Konkrete tiltak som kan stoppe utviklingen av diabetes, overvekt og fedme. De vil også bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller:

• Gratis, sunne, måltider i barnehager og skoler.
• Styrke og forplikte skolene til organisert fysisk aktivitet – hver dag.
• Ta vekk matmomsen på sunne varer: frukt, grønt, og de matvarer som er de dokumentert sunneste matvararene. Dette er ekstra viktig nå som matvarene er så dyre. Dette må iverksettes NÅ.
• Innføring av sukkeravgift, omgående. Avgiften har ikke hindret handels lekkasje til Sverige og vi selger mer godterier og brus enn noensinne.
• Forby markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge.
• Aldersgrense på energidrikker.
• Folkehelsemeldingen mangler strukturelle tiltak for den voksne befolkningen. Utviklingen av diabetes, overvekt og fedme er bekymringsfull og de må tydeliggjøres hvordan dette må ses i sammenheng med bekymring, psykisk helse, tilgang på sunn mat og muligheten til å delta i fysisk aktivitet.
• Frivillige organisasjoners rolle i arbeidet mangler.
• Næingslivets rolle i arbeidet mangler.
• Frisklivssentralenes rolle i arbeidet mangler helt. Ved å bygge opp disse med flere gratis tilbud etter arbeidstid kan styrke folkehelsen. Her trengs økonomi, lokal kunnskap og vilje.

Utviklingen av hudkreft: Konkret tiltak – Forby solarium

Barn og unge: Barnehage, skole og SFO er hovedarenaer for å utvikle sosial og emosjonell læring og god psykisk helse.

• Forskningsbaserte tiltak iverksettes. Se «Lekbassert læring» en studie fra Agderprosjektet.
• Sosial og emosjonell læring må styrkes fra barnehagen og gjennom hele skolegangen.
• Styrking av helsestasjonene, skolehelsetjenesten og PPT er helt essensiell for at utfordringer til barn og unge skal «behandles» tidlig.  Lærere har ikke kapasitet eller kunnskap til å ivareta barn med utfordringer. Personer med faglig høy kunnskap må bistår familier og barn/unge. Så lenge som dette er under kommunens ansvar må det overføres midler som samsvarer med utfordringsbildet i kommunene.
• Helsesykepleiernes rolle i det primærforebyggende, grupperettede arbeidet blant barn kunne vært tydeligere framstilt, fordi dette lett kan blir nedprioritert av kommunene i møte med mer klinisk pregete utfordringer som enkeltpersoner må få hjelp til.

Tannhelse: Er en viktig del av folkehelsearbeidet og må inkluderes enda sterkere i folkehelsearbeidet.

Folkehelsekoordiantor/rådgiver: Dette er en viktig ressurs i folkehelsearbeidet. De kan koordinere arbeidet og sørge for samhandling internt i kommunene og med frivillig/privat sektor. Deres rolle er ikke omtalt i meldingen. Vi mener at det er en så viktig rolle at den bør bli lovpålagt. Det utdannes mange personer i Folkehelsevitenskap på masternivå på alle universitetene hvert år. Dette er en ressurs som ikke blir ivaretatt godt nok hvis ikke folkehelserådgiverens rolle blir mer fremhevet.

Samskaping innen folkehelse: Vi mener at dette ikke er løftet høyt nok i meldingen. Er det erstattet med tverrfaglig samarbeid? Det ligger en helt egen dimensjon i dette med å samskape. Samskaping inkluderer brukermedvirkning, dialog og forankring.

Vi har som mål at vi skal lykkes med folkehelsearbeidet. Da må vi ha med alle på laget.