Hvorfor snakker vi ikke mer om alkohol?

God mat og drikke hører sommeren til

Av: Linn Alvsvåg, leder av FHF Ung, Lasse Heimdal, styreleder FHF og Annica Øygard, generalsekretær FHF

For de fleste er alkohol assosiert med positive opplevelser som fest, feiring og sosiale møteplasser. Det er dypt forankret i den norske kulturen og de sosiale vanene. Vi ser idrettsstjerner som feirer med å sprette champagnen. Russefeiring som flyter over av alkohol. Småberusede voksne med glasset i hånden på jul, nyttår, 17. mai og lønningsdager.

Alle kjenner noen som har en alkohollidelse – den tabubelagte baksiden  

Bak denne festlige fasaden ligger mange alkoholrelaterte problemer. Det gjør alkohol til en stor folkehelseutfordring som fortjener mye mer oppmerksomhet. Vi vet at alkohol øker risikoen for en rekke helseskader som psykiske lidelser, kreft, leversykdommer og hjerte- og karsykdommer. I tillegg kommer vold, ulykker og familieproblemer.  

Et sted mellom 500 000 – 1 000 000 mennesker får en ruslidelse i løpet av livet. For mange er det en genetisk lidelse. I snitt er minst tre personer direkte berørte av atferden til den som drikker. Barn som vokser opp med en eller to foreldre som er avhengig av alkohol er spesielt sårbare.

Det vil si at alle kjenner noen som er berørt av en alkohollidelse, men hvorfor er det fortsatt så tabu- og skambelagt?

«Snikreklame» for barn og voksne

I Norge har vi reklameforbud og aldersgrenser på alkohol. Likevel dukker alkoholen opp flere steder. Aviser har vinspaltister der de anbefaler viner til ulike anledninger, matlagings-programmer foreslår vin eller øl til maten og ikke minst florerer alkohol på sosiale medier. Internasjonale influensere når våre ungdommer, ofte med sponsoravtaler med kjente alkoholmerker. Internasjonale influenserene rammes ikke av den norske alkoholloven, og slipper derfor gjennom.

Alle må ta ansvar og snakke om utfordringen

Alkoholens tilstedeværelse i kulturen vår er så selvfølgelig at vi glemmer hvor skadelig det er.  Ved å synliggjøre negative konsekvenser av alkoholbruk kan vi bidra til et mer balansert syn på alkoholens plass i samfunnet. Dette handler ikke om at alle må bli avholds, men å erkjenne konsekvensene som følger med. En slik erkjennelse kan minske stigmaet, som igjen kan føre til at flere får hjelp.  

Økt trend med alkoholfritt

God drikke hører med til sommer, sol og god festmat. Men, må drikken inneholde alkohol? Hvis du alltid serverer gode alkoholfrie alternativer, så blir det lettere for alle å drikke mindre. Salget av alkoholfritt har økt de siste årene, både alkoholfri vin, øl og mocktails blir bedre og bedre. Bli med på trenden og velg alkoholfritt i sommer og fortell hvorfor du gjør det! Da bidrar du til å minske tabu og åpner for at alle kan få et nyansert bilde av alkohol.

Konklusjon 

Alkohol er en av våre største, og samtidig en av våre minst omtalte folkehelseutfordringer. Vi må snakke mer om alkoholens tabubelagte baksider slik at avhengighet blir mindre skambelagt. Sammen kan vi lage gode festarenaer der alkohol ikke er en nødvendig ingrediens. Dette vil øke livskvaliteten for den enkelte og bedre folkehelsen.

Kilder: Folkehelseinstituttet, SIRIUS og Vinmonopolet

Dette kan også være aktuelt for deg:

Opptak fra digital lunsj: God psykisk helse – mennesket i sentrum | Folkehelseforeningen

Opptak fra digital lunsj: Planetens helse – En glokal tilnærming | Folkehelseforeningen

Opptak fra digital lunsj: Tverrsektorielt samarbeid for å skape alders- og aktivitetsvennlige nærmiljøer | Folkehelseforeningen

Vi bruker cookies for å kunne gjøre brukeropplevelsen bedre for deg